Multiresistente bakterier

I over 70 år har menneskeheten og våres leger kjempet mot bakterieinfeksjoner ved hjelp av antibiotika. Men i den senere tid har antibiotikaresistente «super»bakterier blitt et stadig større problem. Disse kalles ofte multiresistente bakterier.

  • Multiresistente bakterier er bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika.

I dag er det å kombinere forskjellige typer antibiotika med hverandre legenes fremste våpen i kampen mot de nye antibiotikaresistente bakteriene, da det noen ganger viser seg å fungere.

Før 1940 var hvert tredje dødsfall forårsaket av bakterieinfeksjoner. Man kunne da dø av et lite sår. Så kom antibiotika som kunne drepe bakterier og redde mange liv. Det ble utviklet flere typer antibiotika, men de siste 30 årene har man ikke klart å utvikle nye. I tillegg har flere og flere bakterier altså utviklet resistens mot antibiotika, som betyr at mange bakterier ikke lenger dør ved bruk av antibiotika. Man frykter at det vil dø 10 millioner hvert år etter år 2050 takket være disse nye multiresistente bakteriene.

De fleste eksperter er enige om at bruk av antibiotika er årsaken til at bakterier i dag har utviklet seg slik at de overlever antibiotika, da bakterier kan utvikle resistens ovenfor antibiotika de utsettes for. Men i den senere tid har man også oppdaget multiresistente bakterier nede i grotter hvor det ikke har vært mennesker eller antibiotika. Denne overlevelsesevnen bakteriene viser ved å utvikle resistens skjer altså også i naturen.

Vi har mange ufarlige bakterier i/på oss hele tiden som faktisk holder oss friske ved å okkupere plass slik at andre farlige bakterier ikke kommer til. De fleste bakterier er altså ikke farlige så lenge kroppen har et velfungerende immunforsvar. En antibiotikakur bør man derfor helst unngå da kuren også dreper bakterier som holder oss friske. Bakterier sprer og utvikler seg også forholdsvis lett fordi bakterier kan ta opp i seg ny og bedre DNA fra hverandre. Denne oppgraderingen av dem selv kalles horisontal genoverføring. På denne måten kan for eksempel antibiotika resistens egenskapen hos bakterier spre seg til andre bakterier. Steder hvor man bruker mye antibiotika blir derfor ideelle områder for en slik spredning, da andre bakterier som før okkuperte plass nå er drept av antibiotika, som igjen da gir antibiotikaresistente bakterier plass og mulighet til å formere seg.

Dessverre brukes ikke bare antibiotika på oss mennesker, men også på dyr i kjøttproduksjonen flere steder i verden. I dag er derfor multiresistente bakterier egentlig overalt. Både i samfunnet og naturen, samt inne i oss.

Hovedutfordringen blir da altså å utvikle ny medisin som dreper de multiresistente bakteriene, og samtidig redusere bruken av antibiotika.

Norsk folkehelseinstitutt advarer også mot bruk av bakteriehemmende (antibakterielle) vaskemidler, da disse også kan stimulere frem multiresistente bakterier.

Kilder:

https://www.dagbladet.no/tema/dette-vaskemiddelet-er-helsefarlig/63651410

https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-og-sykdom/antibiotikaresistens—folkehelsera/

http://forskning.no/bakterier-medisiner/2008/02/slik-virker-antibiotika

NRK2 program vist den 11.10.2017. Dir Peter Gauvain og programleder Michael Mosley