Forskjellen på høyre og venstresiden

Tradisjonelt sett er den viktigste forskjellen mellom høyre og venstresiden i politikken at venstresiden ønsker seg en sterk stat, mens høyresiden ønsker seg en liten stat. Venstresiden legger vekt på at staten skal ta vare på oss, og da spesielt de svake i samfunnet. Høyresiden derimot vil at folk skal betale mindre skatt og heller ordne opp i sine utfordringer selv med de ekstra pengene de da har takket være innbetaling av mindre skatt. I praksis betyr dette at for eksempel velferdstjenestene hadde blitt utsatt for konkurranse med høyrepolitikk, mens venstresiden ville ha argumentert mot profittstyrte aktører i velferdstjenestene, da de mener det ville gått ut over de fattigste pasientene. Videre er venstresiden opptatt av at det skal være små økonomiske forskjeller mellom folk. De vil oppnå dette ved å skattlegge de rike mest. Høyresiden er ikke så opptatt av økonomiske forskjeller, men advarer mot en stat som griper for mye inn i folks liv. Når det gjelder hvilken type økonomi disse sidene ønsker seg kan man vel si at høyresiden ønsker seg mest mulig konkurranse, mens venstresiden ønsker mest mulig samarbeid.

Før i tiden mislikte høyresiden at folk organiserte seg i fagforeninger og krevde bedre lønns/arbeidsvilkår, og venstresiden mislikte kapitalismen. Idag er det bare de på ytterste høyre og venstreside som fortsatt holder fast ved disse holdningene.

I samfunn hvor kapitalismen er sterk (høyresiden) styrer kapitalen (penger) mye. I sosialistiske/kommunistiske samfunn (venstresiden) er det staten som styrer mest. Høyresiden er først og fremst opptatt av at nasjonen har en lønnsom og voksende økonomi. Venstresiden er derimot mer opptatt av å gjøre økonomien mest mulig «folkelig», slik at borgernes velvære kommer i første rekke.

De siste års utvikling av betydning for folk flest, og hvorfor dette skjer.

I tiden etter Sovjetunionens fall synes vi det er lett å se noe svært interessant med tanke på høyre- og venstreside politikk. Vi mener nemlig man kan hevde at verdens økonomier (nasjonenes måter å håndtere sin økonomi på) har beveget seg til høyre i politikken i denne perioden, kun ved å se på folks lønnsnivå. Lederlønningene har nemlig gått opp langt mer enn lønnen til de lavtlønnede. Dennes situasjonen er et godt eksempel for å fremvise forskjellene mellom høyre- og venstreside politikk. Høyreside tenkning legger vekt på at det er lederne i selskapet/bedriften som avgjør hvilken fortjeneste selskapet/bedriften oppnår. Da blir det naturlig for styre (som ansetter lederen) å tenke at hvis vi bare får tak i den beste lederen vil vi tjene masse penger. Derfor vil et styre kunne gi svært høye sjefslønninger hvis de er overbevist om at de har funnet den beste sjefen. Venstresiden derimot mener den betydeligste verdiskapningen skjer der hvor arbeiderne arbeider, altså i produksjonen av varer og tjenester.

Som dere kanskje ser har både høyre- og venstreside tenkning på en måte rett begge to. Det at begge parter egentlig har rett begge to blir enda klarere når vi vet hvilke typer økonomier sidene ønsker seg (økonomier kan være forskjellige, se vår artikkel: Grunnkunnskap i økonomi). Høyresiden ønsker seg en økonomi som nesten styrer seg helt selv, altså mest mulig markedsstyrt. Da blir sjefens rolle svært viktig da markedet bedriften/selskapet befinner seg i er langt mer usikkert og dynamisk enn den nasjonale økonomien venstresiden ønsker seg (kanskje må for eksempel selskapet/bedriften flyttes til et annet land for å tjene mer penger). Den økonomien venstresiden ønsker seg er mer styrt av politikk/staten (venstresiden ville sagt folket), og derfor blir denne nasjonale økonomien langt mer stabil og sjefenes rolle blir derfor mindre viktig/krevende. Disse forskjellige synene er altså det som først og fremst påvirker lønnsforskjellene mellom toppledelsen og de vanlige arbeiderne.

Cuba ligger godt ut på venstresiden, mens USA ligger godt ut på høyresiden. Norge ligger på høyresiden, men ganske nærme sentrum.

PS: Det er også greit å vite at Fascisme (da også Nazisme) befinner seg ytterst til høyre i politikken. Men siden man i dag nærmest kan utelukke denne politiske retningen, da dens innflytelse så å si er lik null, har vi valgt å ikke ta den med i sammenligningen mellom høyre og venstreside i politikken.