Grunnkunnskap i økonomi

INNLEDNING: Vi mener økonomi i bunn og grunn er forståelsen av pengers oppførsel. Alle steder hvor det er penger er det også en økonomi. Enten det er i dine egne «lommer», i en bedrift/nasjons budsjetter, eller alle pengene i hele verden. Der det er penger er det alltid også en økonomi.

Det fins altså mange typer økonomier, men her vil vi kun se på sider ved samfunnsøkonomien (https://no.wikipedia.org/wiki/Samfunnsøkonomi). Når Sovjetunionen eksisterte hadde verden to forskjellige typer samfunnsøkonomier. Planøkonomi (https://no.wikipedia.org/wiki/Planøkonomi) som Sovjetstatene og deres økonomiske meningsfeller brukte, samt kapitalisme (https://no.wikipedia.org/wiki/Kapitalisme) som ble brukt i vesten.

Siden Sovjetunionen brøt sammen og deres økonomiske meningsfeller går i kapitalistisk retning velger vi her kun å beskrive viktige aspekter ved den kapitalistiske økonomien.

PRIS: Det viktigste som skjer i en økonomi er nok bestemmelsen av hvor mye noe skal koste. Alt har en pris i en økonomi. Du (din arbeidskraft), mat og drikke, veien, skogen osv. Det som bestemmer prisen er samspillet mellom tilbud (hvor mye det er av varen/tingen) og etterspørselen (hvor ettertraktet varen er). Er tilbudet lite og etterspørselen stor (diamanter), blir prisen høy. Er derimot tilbudet stort og etterspørselen lav (saltvann) blir prisen lav. Du bør altså gjøre deg selv spesiell og nyttig, hvis du ønsker høy lønn.

BUDSJETT: Det er også greit å vite at det meste som skjer i samfunnet (det vi bruker penger på for å oppnå) styres etter/av budsjetter. Alle bedrifter og nasjoner har budsjetter de følger. Et budsjett forteller den aktuelle bedriften/nasjonen hvor mye penger de kan bruke på forskjellige ting. Derfor blir oppførselen til nasjoner og bedrifter langt på vei egentlig bestemt lenge før selve handlingene. Tenk deg at også du har et budsjett du MÅ følge, da vil dette budsjettet også påvirke din oppførsel. De budsjettene som påvirker verden mest er nasjoners budsjetter. Disse budsjettene kalles statsbudsjetter. (også inntekter er i budsjetter. Inntektene bestemmer hvor mye penger man kan bruke på forskjellige ting, da man ikke kan bruke mer penger enn man har.)

VALUTA: Valuta er en bestemt type penger. Stort sett er de forskjellige valutaene knyttet opp til en bestemt nasjon. Men dette gjelder ikke euroen som er knyttet opp til et bestemt marked. Prisen på de forskjellige valutaene styres faktisk også etter tilbud og etterspørsels prinsippet forklart tidligere.

BØRSEN: Børsen er stedet hvor forskjellige bedrifter legger seg selv ut for salg. Bedrifter blir da «delt» opp i et bestemt antall aksjer. Bedrifter legger seg ut for salg for å skaffe penger. De kan da for eksempel selge 10% av bedriften, eller av aksjene som det heter når man er på børsen.

BANKEN: Dette er stedet hvor du kan hente penger ved å låne penger. Eller du kan spare penger ved å sette dine penger inn på en bankkonto. Det er alltid lukrativt å ha penger i en økonomi, da penger «formerer» seg hvis de investeres godt. Derfor betaler de som låner penger renter til de de låner fra, altså banken. Det er også derfor man får renteinntekter fra banken for å sette sine penger inn på bankkonto. Bankene må faktisk også betale renter for å låne (skaffe) penger. De låner og betaler til det som kalles sentralbanken (det er kun en sentralbank i hver nasjon), som på mange måter er hjertet i en nasjons økonomi. Det er nemlig sentralbanken som bestemmer hvor høy renta (altså den egentlige prisen på pengene) skal være i et land. Hvis bankene må betale 1% rente til sentralbanken for å låne penger, må bankenes kunder betale mer enn 1% for å låne penger av banken. Slik tjener bankene penger. Renta vi betaler banken for å låne penger, er prisen vi må betale for pengene vi låner.

Hvis det er noe dere savner en forklaring på ber vi dere sende oss en mail, så vil vi forsøke å forklare det.