EUs institusjoner

EUs institusjoner

Europakommisjonen:
Denne institusjonen blir ofte bare kalt kommisjonen og holder til i Brussel. Hvert medlemsland har en kommissær, med ansvar for hvert sitt område. Regjeringene i hvert medlemsland bestemmer hvem som skal være deres representant i kommisjonen.

Kommisjonen fungerer som EUs regjering. Den har enerett til å forslå ny EU-lovgivning. Kommisjonen har også ansvar for å passe på at medlemslandene følger de regler man har blitt enige om.

Europaparlamentet:
Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ, og kan betraktes som EUs storting. EUs innbyggere velger hvert femte år 751 representanter til parlamentet. Parlamentet utnevner kommisjonspresidenten.

Parlamentet utgjør sammen med Ministerrådet den lovgivende makten i EU. For at en ny EU-lov kan bli vedtatt må derfor loven godkjennes av begge institusjonene. EUs budsjett blir også vedtatt av parlamentet og Rådet.

Ministerrådet:
Ministerrådet kalles ofte bare rådet. Her treffes medlemslandenes forskjellige ministere. For eksempel alle EUs landbruksministere eller alle finansministerne. Ministerredet vedtar lover sammen med Europaparlamentet.

Det europeiske råd:
Det europeiske råd består av stats- og regjeringsledere fra alle EUs medlemsland. De møtes minst to ganger i halvåret, og ellers ved behov. Disse møtene blir også kalt EUs toppmøter. På møtene diskuteres EUs viktigste politiske saker og EUs strategier og handlingsplaner blir vedtatt. De har også siste ord i avgjørelser om nye medlemsland.

EU-domstolen:
Domstolen skal sikre at EUs medlemsland følger den lovgivningen man i felleskap har blitt enige om. Den skal også sørge for at EUs lover blir fulgt og tolket likt i alle medlemslandene. I EU-domstolen kan både medlemsland, EU-institusjoner, bedrifter, organisasjoner, og vanlige EU-borgere være parter.

Domstolen består av 28 dommere, en fra hvert medlemsland. De blir utnevnt av regjeringen i medlemslandet, og sitter i seks år av gangen. Dommerne er uavhengige og skal ikke ta hensyn til interesser fra det landet de representerer. I tillegg består EU-domstolen av åtte generaladvokater som kommer med upartiske forslag til avgjørelse i rettsaker. Dommeren er ikke forpliktet å følge generaladvokatens råd.

Den europeiske sentralbanken:
Den europeiske sentralbank (ESB) er Den europeiske unions institusjon for styring av valutapolitikk i euro-området (området der de bruker euro). Nitten av medlemsstatene i EU benytter myntenheten euro.

ESB er en uavhengig institusjon i EU, og kan ikke motta instrukser fra verken EUs institusjoner eller EUs medlemsland. En av de viktigste oppgavene til ESB er å fastsette en felles rente for euro-området. Det er et viktig virkemiddel for å sikre prisstabilitet for hele euro-område. ESB bestemmer også hvor mye penger som skal trykkes opp.

Styret i ESB består av alle sjefene for de nasjonale sentralbankene i eurolandene, pluss ytterligere seks medlemmer. Hvert medlem har en stemme hver. Vedtak blir tatt med simpelt flertall.

Kilde: http://www.ieuropa.no/2014/01/eus-institusjoner/