Israel-Palestina konflikten

Denne saken har vi fordi vi mener Israel/Palestina konflikten er en av vår tids største utfordringer. Vi har savnet en ryddig og god dekning av Israel/Palestina saken, derfor har vi forsøkt å lage en selv.

Israels moderne historie

Året 1898 skrev Theodor Herzl dokumentet Jødestaten. Dette dokumentet dannet grunnlaget for dagens sionisme (Sionisme: en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av Palestina. Wikipedia november 2014), som igjen dannet grunnlaget for opprettelsen av Israel.

Etter at det Osmanske riket ble oppløst under første verdenskrig tok britene i 1917 kontroll over området og kalte det Palestina. Britene hadde sympati for sionismen og mange jøder innvandret.

Folkeforbundet (datidens FN) støttet tanken om et jødisk nasjonal hjem etter første verdenskrig, og i 1922 ble Palestina et mandatområde under Storbritania. Målet med mandatet var at det skulle utvikle seg til en selvstendig stat, uten at det gikk ut over arabernes borgerrettigheter eller religiøse rettigheter. Araberne likte ikke dette og det oppsto mange konflikter. Araberne ville bare ha en stat, en arabisk en. Fler jøder innvandret.

Selv om britene støttet sionismen endret de mening i 1939. Dette gjorde britene fordi de ikke ville ha den arabiske verden som fiender under andre verdenskrig. Britene reduserte da også den jødiske innvandringen til Palestina.

I 1947 godkjente FN delingen av Palestina i to stater, en jødisk og en arabisk. Araberne reagerte og det brøt ut full borgerkrig i området. Både arabere og jøder gjorde seg skyldige i attentater og voldshandlinger. Det mest kjente blodbadet fant sted i Deir Yasin, en arabisk landsby. Landsbyen ble angrepet av de jødiske terrororganisasjonene Irgun og Stren den 9.april 1948, selv om landsbyen hadde inngått en ikke-angrepspakt med jødenes offisielle forsvarsorganisasjon. Angrepet ble en fryktelig massakre. Angrepet ble brukt som propaganda av jødene, og det spredde en slik frykt blant araberne at 300.000 allerede hadde forlatt landet da Israel ble kunngjort som uavhengig stat.

Etter kunngjøringen av staten Israel den 14.mai 1948, ble nasjonen invadert av fem arabiske naboland. (Egypt, Syria, Libanon, Irak og Transjordan (som endret navn til Jordan i 1949)). Da hadde britene allerede forlatt området, det skjedde våren 1948. Krigen ble en seier for Israelerne, og de kalte krigen «selvstendighetskrigen». Palestinerne kalte krigen «katastrofen». Israel fordrev mange palestinere og tvang dem til å flytte. Av de 860.000 palestinerne som hadde bodd i området som ble Israel i 1948, var det bare 133.000 som fikk bli i landet. Mange bosatte seg på vestbredden og Gaza stripen, som da ble kontrollert av Transjordan (Vestbredden) og Egypt (Gazastripen). Mange palestinere dro også til nabolandene.

I 1952 fikk den arabiske stoltheten seg et løft da Gamal Abdel Nasser grep makten i Egypt ved et militærkupp og tvang britene til å forlate området. Og i 1967 var Nasser klar til å angripe Israel. (seksdagerskrigen) Syria ble med i angrepet. Jordan ble også etter hvert involvert. Men igjen ble det en knusende seier til Israel. Israel fikk nå kontroll over vestbredden og Øst-Jerusalem. En ny palestinsk flyktningbølge oppsto da 325 000 palestinere rømte fra den okkuperte Vestbredden. Dessuten tok Israel Sinai og Gazastripen fra Egypt samtidig med at de tok Golan-høyden fra Syria. Omverden betrakter i dag Øst-Jerusalem og Vestbredden som okkupert av Israel. 

I dag er det 7,4 millioner palestinske flyktninger av en befolkning på totalt 11,2 millioner. 40% befinner seg i Jordan, 9% i Libanon, 10% i Syria, 17% på vestbredden og 24% i Gaza. (urix den 9.mars 2015)

Nasser døde i 1970, men bare tre år senere forsøkte hans etterfølger, Anwar Sadat, å hevne nederlaget fra seksdagerskrigen. Og i oktober 1973 gikk egyptiske styrker til angrep igjen. (Yom Kippur-krigen) Syriske styrker var også denne gangen med, de angrep i Nord, mens de egyptiske kom fra sør. Men Israel slår angrepet tilbake og raskt står de rett i utkanten av både Damaskus og Kairo med styrkene sine. Da griper stormaktene USA og Sovjet inn, og presser frem en våpenhvile.

Araberstatenes mislykkede forsøk på å ta tilbake de områder som hadde gått tapt under Seksdagerskrigen førte til fortsatt ekspansjon i byggingen av flere jødiske bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Det israelske arbeiderpartiet begrenset i førstningen bosetningene til områder man mente var strategisk viktige, og som stort sett lå langt fra arabiske befolkningssentra. Men da høyrekreftene kom til makten i 1977, presset de gjennom ideen om å bygge flest mulig jødiske bosetninger på vestbredden for at en palestinsk stat skulle bli en umulighet. I dag er det 300 000 jødiske nybyggere på Vestbredden og 200 000 i Øst-Jerusalem.

Etter mange års uroligheter og mislykkede fredsinitiativer ble Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO enige om en fredsavtale i 1993. Avtalen ble forhandlet frem i Oslo og innebar at palestinerne, som gjenytelse for en anerkjennelse av staten Israel, fikk selvstyre på Vestbredden og i Gaza. I årene som fulgte ble det palestinske selvstyre gradvis utvidet, men forhandlerne er ennå ikke enige om hvor grensene mellom de to statene skal gå og hva som skal skje med Jerusalem og de israelske bosetningene på Vestbredden. Når Israel har hatt høyreregjeringer, har forhandlingene gått tregt eller stoppet helt opp.

De palestinske interessene er dessuten splittet. Den politiske organisasjonen Fatah styrer og er sterk på Vestbredden, mens den islamistiske bevegelsen Hamas, som ikke anerkjenner Israel, har styrt Gaza siden valget der i 2006. Fra Gaza har Hamas og andre palestinske grupper skutt raketter mot israelske byer og sendt selvmordsbombere.

(magasinet Historie, nr 2/2013)

Sommeren 2014 var det nok en krig i området. Men denne gangen kun mellom Hamas på Gazastripen og det israelske militæret. Gaza-krigen som den ble kalt pågikk i 50 dager. Krigen var en eskalering av den allerede pågående konflikten mellom Israel og Gaza, som startet etter at Hamas kom til makten. Israel har blant annet innført en blokade av Gaza. Gaza-krigen «begynte» (det var allerede en stor konflikt i området) med et Israelsk angrep, som hadde som mål å stoppe raketter som ble sendt fra Gaza inn mot Israel. Rakettbeskytningene fra Gaza hadde pågått i lav skala over lengre tid, men økte kraftig etter at Israel gjennomførte flere flyangrep mot Gaza i juni 2014. Over 2200 ble drept og over 10 000 ble skadd i krigen, for det meste palestinere.

Den andre januar 2015 leverte den palestinske FN-delegasjonen en søknad til FN om å få innlemmet Palestina i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). En slik tilslutning gjør at de kan be straffedomstolen etterforske israelerne for krigsforbrytelser i de okkuperte områdene. Israels statsminister Benjamin Netanyahu ba straks ICC avvise den palestinske søknaden og dagen etter straffet han Palestinerne ved å holde igjen skattepenger som landet hadde krevd inn på vegne av palestinerne. De israelske straffetiltakene møtte kritikk fra både USA, EU og den Israelske presidenten. Den 7.januar godtok FNs generalsekretær Palestinas søknad. Noe som betyr at de vil bli innlemmet i ICC den 1.april 2015. Etter dette vil alvorlige forbrytelser begått på palestinsk territorium kunne prøves for den internasjonale domstolen.

(wikipedia 2015)

Juli 2018 vedtar Israel en ny lov som definerer klarere enn tidligere at Israel er en nasjonalstat for det jødiske folk. Loven sier: Israel er det historiske hjemland for det jødiske folk, og de har en eksklusiv rett til nasjonal selvråderett i landet. Den nye loven slår også fast at hebraisk (jødenes språk) er landets nasjonalspråk. Dermed får nå arabisk (palestinernes språk) lavere status.

Statsminister Benjamin Netanyahu hyller den nye loven, og sier: En klar majoritet ønsker å sikre at landet vårt har en jødisk karakter i generasjoner fram i tid.

Mange arabere i Israel mener de blir behandlet som annenrangs borgere.

Kilde: https://www.nrk.no/urix/israel-vedtar-kontroversiell-lov-om-jodisk-nasjonalstat-1.14132134