Religionen

       Innhold:

       Forord

  1. Hvorfor navnet allisfamily.org?

  2. Filosofisk religion og det metafysiske

  3. Vår Gud

  4. Argumenter for eksistensen av Gud, sjelen og «himmelen»/paradis/evigheten

  5. Våre tanker vedrørende religion

  6. Naturen, oss, det spirituelle og reinkarnasjon

  7. Oppnå kontakt med det metafysiske

  8. Hvorfor er vi her? Og meningen med livet

  9. Hvordan komme til «himmelen»/paradis/evigheten?

  10. Hvordan glede Gud?

  11. Konsekvenser av dårlig oppførsel

  12. Mental ubalanse/psykisk sykdom

  13. «Det gode» og «det onde»

  14. Tilgivelse

  15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten)

  16. Hvordan leve et lykkelig liv?

  17. Politikk

  18. Fremtiden

  19. Menneskeheten som en global enhet

  20. Liv i universet

  21. The big bang og evolusjonsteorien

  22. Våre seremonier/festdager

23. Konklusjon

Forord:

Vår religion er først og fremst formet av ønsket om å kun benytte fornuften, samtidig vektlegger vi at håpet innehar en sentral plass i mennesket når det gjelder metafysikk. Vi ser det derfor som fordelaktig og mest fornuftig, å la håpet styre retningen for så å la fornuften konkludere, når vi søker etter standpunkter som inneholder metafysikk (underbyggende argumentasjon i forhold til det å respektere/vektlegge både håpet og metafysikken, finnes i punkt 4). Hvis våre standpunkter ikke inneholder metafysikk vil vi kun benytte oss av fornuften.

Siden denne religionen kun er et resultat av menneskelig tenkning, vil den forandres i takt med vitenskapen og kunnskapen menneskeheten tilegner seg, hvis dette ikke er i konflikt med betydelig menneskelig visdom. Vi vil derfor aldri hevde at vi besitter sannheten, men håper og tror vi stadig vil nærme oss den.

Bak alt vi utrykker/skriver ligger det en del tenkning/vurderinger som ikke kommer frem her. For å ta del i denne prosessen bak, må du være medlem.

Vi forsøker å skrive med at språk alle kan forstå. Hvis det allikevel er noe du lurer på, kan du kontakte oss på e-post.

1. Hvorfor navnet allisfamily.org?:

Vi tror alt som eksisterer hører sammen som en slags familie egentlig kun fordi alt som eksisterer deler den samme skjebne av å eksistere sammen.

Vi mener alt er en symbiose.

Det lever for eksempel millioner av mikroorganismer på og i oss mennesker. Vi synes det derfor er fornuftig å anse absolutt alt som en slags familie, og av den grunn valgte vi å kalle oss selv: Allisfamily.org.

Alt henger sammen med alt.

Sitat: Gro Harlem Brundtland

I fremtiden tror vi alle mennesker vil mene at absolutt alt bør anses som en stor familie. Vi ønsker å fremskynde denne oppfattelsen av virkeligheten, og da spesielt folks forhold til menneskeheten og livet her på jordkloden (vi mener dette er endestasjonen for ubegrenset kjærlighet). Det fins ingenting riktigere/viktigere!

Vårt «bevis» for at alt er familie, se artikkelen vår: Beviset vårt

2. Filosofisk religion og det metafysiske:

(For oss er metafysikk først og fremst aspekter som: Gud, sjelen og «himmelen»/paradis/evigheten.).

Vi synes det passer å starte dette punktet med et sitat fra Einstein: Ærefrykt for kraften bak alt vi kan fatte, er min religion. I så måte er jeg faktisk religiøs.

Samfunnets rådende fornuft forandres kontinuerlig og forbedres stadig, da vi hele tiden påvirkes av ny fakta/vitenskap. Dette vil føre til at vår religion sannsynligvis stadig vil forandres, samt komme nærmere sannheten med tiden. Dette vil altså skje fordi vi ønsker å være det vi liker å kalle en filosofisk religion. (Einstein har også sagt: Religion uten vitenskap er blind.).

Allikevel vil nok det vi synes er fornuftig av og til være annerledes det folk flest synes virker fornuftig. Noen ganger vil dette skyldes at vi holder fast ved visdom fremfor kunnskap. Andre ganger kan vi ta feil, eller være foran (håper vi) samfunnets rådende tenkning. I dag virker det som vi vektlegger/respekterer tilknytningen til alt, håpet i oss og naturens rolle/betydning, mer enn hva som er vanlig (dette kan muligens av og til skyldes våre individuelle erfaringer). Derfor vil nok folk flest i dag kunne oppfatte noen/flere av våre standpunkter som mindre fornuftige enn deres egne, og derfor mene det er negativt at vi ser på oss selv som en filosofisk religion. Det kan være en fornuftig vurdering. Siden betydelige deler av denne religionen sannsynligvis alltid vil være i forandring (dog forhåpentligvis forholdsvis «sakte»), vil nok alltid noen av våre standpunkter kunne være feil. Vi kan derfor aldri garantere at vi er fornuftige hele tiden, men vi vil alltid forsøke å være det.

Når det gjelder følelser tror vi de noen ganger kan være mer fornuftig enn fornuften, eller det politisk korrekte i samfunnet man lever i. Hvis du for eksempel lever i et samfunn hvor dine følelser reagerer på hvordan noe er, tror vi det da av og til kan være fornuftig å følge sine følelser. I tillegg tror vi følelser er viktig i utviklingen av dine standpunkter. Vær samtidig klar over at man ofte frykter det man vet lite om. Da lønner det seg ofte å bruke fornuften for å lære om dette man vet lite om og muligens frykter eller er skeptisk til. Både fornuft og følelser er godt å ha, lytt derfor til begge.

Vi ønsker å kalle denne religionen en filosofisk religion fordi det kun er tenkning som ligger bak dannelsen av religionen. Samtidig velger vi å tro at en metafysisk virkelighet eksisterer. Mange vil mene at nettopp det å tro på metafysikk ikke er fornuftig. Vi tror dette skyldes at vitenskapen har forkastet en del religiøse standpunkter de siste århundrene, som da har svekket folks tro på metafysikken, da religion og metafysikk ofte er tett knyttet sammen. Men å motbevise metafysiske standpunkter har enda ikke vært mulig for vitenskapen, da metafysikk ikke tilhører «vår» verden. Om metafysikk eksisterer vet vi ikke, men vi velger altså å satse på det, og våre beste argumenter for dette standpunktet finner dere i punkt 4.

3. Vår Gud:

For oss er naturen vår bibel/lærebok (utfyllende tanker se punkt 6). Av den grunn blir det for oss naturlig å anse solen som en materiell manifestasjon av Gud. (Vi tror selvfølgelig Gud er mer enn solen. For oss er Gud ufattelig.).

Vi tror alt og alle tilhører Gud, og at Gud tilhører alt og alle.

Vi tror også på flere metafysiske/evigvarende/spirituelle energier/krefter enn kun solen. Dette tror vi fordi vi mener naturen forteller oss det. Vi tror deres materielle side er de forskjellige aspektene ved alt som er/naturen (se avsnitt 5 i punkt 6 for utfyllende tanker).

Samtidig utelukker vi ikke at Gud kan ha levd som menneske her på jorden.

4. Argumenter for eksistensen av Gud, sjelen og «himmelen»/evigheten:

Vi tror Gud eksisterer fordi vi synes det virker mer sannsynlig at det står en intelligens bak skapelsen av livet, enn at livet har oppstått ved en tilfeldighet og/eller helt av seg selv.

Videre synes vi menneskets situasjon/»rolle» i naturen er oppsiktsvekkende annerledes alt annet liv her på jorda, da vi hele tiden forandrer vår måte å leve på. I tillegg hjelper så å si alt levende naturen kun ved å være seg selv, mens vi mennesker bare får uten å tilføre noe annet enn ubalanse/forurensning. Mennesker er den eneste skapningen på jorda som kan ødelegge natur (sitt eget livsgrunnlag). Av blant annet disse grunner og i kombinasjon med andre argumenter i dette punktet, får vi en tro på at det er mer enn 50% sjanse for at det er knyttet en overnaturlig/gudommelig handling til denne situasjonen, da denne situasjonen for oss faktisk virker unaturlig eller i hvert fall svært spesiell.

Vi mener også det er minst like sannsynlig at menneskelivet forsetter etter døden, som at menneskelivet faktisk ble en realitet. Det å være uenig i dette tror vi skyldes at man anser menneskelivet som noe normalt, noe vi mener menneskelivet ikke er. Vi synes alt komplisert/avansert liv er unormalt (uhyre spesielt).

Det at blomster lukter godt samtidig som de er vakre, mener vi også tyder på at virkeligheten er skapt av en intelligens.

Siden vi tror at Gud egentlig har skapt alt, blir det for oss sannsynlig at menneskers største håp (som vi da tror er skapt Gud) om en evig sjel og et liv etter døden, faktisk også er reelt.

Vi synes det virker fornuftig at sjelen (hvis den eksisterer) har en endestasjon («himmelen»/paradis/evigheten).

Vi synes videre livet blir meningsløst uten sjel og noe mer etter døden, og meningsløst tror vi ikke noe så fantastisk som livet kan være.

Dette er altså våre beste argumenter for eksistensen av Gud, sjelen og «himmelen». Om dette faktisk er fornuftig eller ikke, vil menneskeheten her på jorda trolig aldri få svar på. Hvis du som oss synes det virker fornuftig at Gud, sjelen og en «himmel»/paradis/evighet eksisterer, tror og håper vi du vil synes våre standpunkter som inneholder metafysikk senere i denne religionen også er fornuftige. Vi ønsker å opplyse dere om at noen av våre tanker kan virke lite fornuftige eller urealistiske første gang de leses, da de er nye/annerledes. Hvis dere finner standpunkter dere er uenige i eller synes er ufornuftige selv etter grundig vurdering, kan vi sammen diskutere dette (send oss da en e-post) og muligens komme frem til bedre standpunkter.

Våre tanker vedrørende reinkarnasjon finnes som siste avsnitt i punkt 6.

For de av dere som ikke tror at livet er skapt av en intelligens fordi det eksisterer lidelse i verden, anbefaler vi dere å lese punkt: 15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten).

Vi tror grunnen til at Gud og den metafysiske/spirituelle «verden» ikke gir seg til kjenne her på jorda og beviser eksistensen av seg selv, sjelen og «himmelen»/paradis/evigheten, er at dette ville ha ødelagt for opprettholdelsen av det perfekte samfunn i «himmelen»/paradis/evigheten. For å forstå hva vi mener og hvordan vi tenker her, må du lese siste del av punkt 15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten).

Vi anbefaler deg også å lese litt om hellig geometri, samt se vår artikkel: Beviset vårt

PS: Vi tror på evolusjonsteorien og The Big Bang teorien, se punkt 21 for utfyllende tanker.

5. Våre tanker vedrørende religion:

Først vil vi gjøre det klart at vi synes religioner totalt sett er positivt selv om vi vet at religioner har begått fryktelige feil samtidig som de har hevdet at de var representanter for Gud her på jorden, og det er jo svært uheldig. Etter vår mening kan alle religioner begå feil.

Så ønsker vi å understreke at vi mener det er mye god visdom i religioner. Samtidig har nok religioner opp gjennom tiden gjort verden til et bedre sted, da religioner sannsynligvis stort sett har hjulpet folk å utvikle en bedre oppførsel. Allikevel ønsker vi å uttrykke at vi mener man ikke trenger være medlem av en religion for å kunne glede Gud, eller for å kunne komme til «himmelen»/paradis/evigheten (mer tanker om dette finnes i punktene: 9. Hvordan komme til «himmelen»/paradis/evigheten? Og: 10. Hvordan glede Gud?), heller ikke denne. Vi tror det avgjørende for menneskers forhold til Gud og det som eventuelt er «over» oss, kun er vår oppførsel, ikke om du tilhører en religion eller ikke.

Vi tror også det er naturlig for mennesker å skape religioner. Allisfamily.org er skapt kun av tenkning. Andre religioner er ofte skapt av eller på grunn av guddommelig inngripen/mirakler. Vi vil ikke utelukke at mirakler eller gudommelig inngripen har skjedd. Vi synes det virker fornuftig å skape en religion hvis mirakler eller gudommelig inngripen stimulerer til dette.

Det at religioner er forskjellige samtidig som de gir inntrykk av å besitte sannheten virker merkelig, og kan skape negative holdninger ovenfor religioner. Vi tror faktisk alle religioner kan være korrekte, samtidig som de er forskjellige. Dette kan vi tro da vi tror det finnes mange veier til Gud/«himmelen»/paradis/evigheten. Denne situasjonen er muligens også positiv for menneskeheten. Vi tror nemlig det er bra at folk tror litt forskjellig i forhold til det vitenskapen enda ikke har bevist, samt at det ikke er en religion som «styrer» oss alle sammen. Hvis verden kun hadde hatt en religion ville nok vår mentale frihet vært betraktelig redusert. Det har muligens også vært positivt for menneskeheten at religioner er og har vært forskjellige, da verdens kulturer er forskjellige og derfor kanskje trengte forskjellige spesialt tilpassede religioner for å optimalisere utviklingen av sin oppførsel/kultur mot noe bedre.

Vi tror alle religioner tilber/har den samme Guden.

Vi tror altså alle religioner vil lede deg i riktig retning, hvis du oppfører deg i henhold til religionens budskap. Hvis du ikke ønsker å være religiøs, vil vår anbefaling være å ta til seg det alle religioner er enige om, å følge det (Samt/eller bli med oss i Allisfamily.org).

Vi mener det også er viktig å ikke glemme naturreligionene, selv om disse muligens ikke har noen hellige skrifter. Vi synes menneskeheten bør erkjenne at naturreligionene stort sett har blitt holdt nede og nærmest latterliggjort over hele kloden i lang tid. Hadde disse religionene blitt respektert, ville vi aldri ha oppført oss så hensynsløst ovenfor naturen som vi har gjort.

Vi mener dagens store religioner ble skapt i byer, og da «så»/vektla de nok ikke vårt eget livsgrunnlag (naturen) i like stor grad som de mennesker som levde i naturen (naturreligionene). Dette er etter vår mening dessverre en svakhet med de store religionene (byreligionene).

Vi mener også det kan være positivt for noen å blande religioner litt (men vi anbefaler det ikke).

PS: (Vi har meget stor beundring for ikke religiøse/Gudstroende mennesker som ønsker å utvikle seg selv og samfunnet til noe bedre, uten å ha en religion som motiverer dem.).

6. Naturen, oss, det spirituelle og reinkarnasjon:

Vi mener naturen bør betraktes som hellig, da naturen er vårt hjem som gir oss alt vi trenger for å leve. I tillegg til at naturen gir oss det vi trenger for å overleve, tror vi faktisk også naturen kan gi alle som ser etter det, visdom.

Vi tror den mest verdifulle visdommen naturen kan gi oss er lett tilgjengelig for alle som søker den (også den inne i oss), da vi tror vår Gud har gjort det så enkelt som mulig for mennesket å tilegne seg den visdommen vi trenger. Hvis Gud har skapt alt/livet, er den gode/riktige veien for individet/samfunnet, sannsynligvis også den veien vi tror/skjønner er den beste.

(Så lenge MEG MEG stimulansen fra kapitalismen (de rike) ikke blir for sterk, mener/tror vi alt vil gå bra med menneskeheten. Dette mener vi fordi vi altså tror vårt instinkt forstår («vet») hvilken vei menneskeheten bør gå, eller hva som er god oppførsel. Vi tror ikke vårt instinkt veileder oss (rett og galt) når det gjelder småsaker. Dette synes vi er positivt. Det gir oss kulturforskjeller/«kjøtt på beinet». Menneskeheten blir «fetere» med litt «spillerom».).

Naturen viser oss for eksempel at forskjellige energier/elementer kan fungere i perfekt harmoni. Livet her viser oss også at det å samarbeide er lurt. Videre ser vi at trær strekker seg med alle sine grener og røtter ut til alle kanter, og ikke bare en, for å holde balansen. Trær må også bøye seg litt i sterk vind for ikke å knekke. I tillegg gjør litt motstand/utfordring fra «alle kanter» (vinden) trestammen sterk. Det viser seg også at trær trives best når mangfoldet av trær rundt dem er stort. Når det gjelder vann, som jo også er svært iøynefallende for menneske, er det først og fremst når vannet er flytende, altså mellom fordampning og frosset tilstand, det stimulerer liv. Når motsetninger balanseres/harmoneres, er det derfor kanskje av det gode. Akkurat som trærne, tror vi altså at vann viser oss at det er «liv»/optimalt i midten. Når alt liv er i harmoni, tror vi det er absolutt balanse (midten)(også i politikken/samfunnet). Gjennom en slik tilnærming til naturen, blir naturen for oss faktisk også vår hellige «bok» og/eller våre guders stedfortreder.

En av de mest aktuelle og kanskje viktigste lærdommer naturen kan gi oss i dag, er nok det at man skal bruke samfunnets avfall om igjen.

Noen mener at naturen viser oss at det kun er de «sterkeste» som skal lykkes, og at vi mennesker derfor bør la kapitalismen styre mest mulig i våre samfunn (Vit at rovdyr kontrollerer bestanden av andre dyr. Rovdyr oppfører seg ikke som kapitalister som aldri får nok penger. Rovdyr passer også på at antall rovdyr er begrenset, da de er i konflikt med andre rovdyr når det gjelder kontroll over landområder. De er bærekraftige av natur.), slik at vi legger forholdene til rette for at de «sterkeste» lykkes på bekostning av de mindre «sterke». Denne tankegangen er vi ikke enige i. Vi tror heller ikke det er riktig for samfunnet å kopiere alt vi ser i naturen. Vi ser derimot at mennesker skiller seg fra alt annet liv i naturen ved hele tiden å utvikle og forandre våre samfunn. Vi tror vår menneskelige natur er i harmoni når vår fornuft og kjærlighet stimulerer hverandre gjensidig, noe vi igjen tror vil optimalisere vår menneskelige levemåte kontinuerlig inntil vi når det optimale samfunn (se punkt: 18, for utfyllende tanker).

I dag ser vi også at mennesker er de eneste som kan ødelegge natur, noe vi mener kan tyde på at naturen forsøker å fortelle oss at det ligger et ekstra ansvar knyttet til intelligens. Det er heller ingen tvil om at vår ødeleggelse av naturen eventuelt vil føre til at vi dør ut før naturen, selv om det virker som om vi kun ødelegger natur. Naturen vil altså sannsynligvis overleve vår forurensning. Det å derfor anse dette vakre, evige, fantastiske, livgivende og lærerike (naturen) som en materiell manifestasjon av spirituelle/evigvarende energier, slik noen naturreligioner gjør, synes vi faktisk virker fornuftig.

Dette får oss altså til å tro at naturen viser oss (gjennom naturen/det materielle) hvordan posisjoneringen/samspillet mellom evigvarende/spirituelle/metafysiske energier fungerer/utspiller seg (vi tror dette er omtrent slik religionen Santeria mener dette er). Samtidig tror vi alt (bortsett fra det metafysiske/spirituelle (det ikke materielle)) må forholde seg til Yin og Yang, da vi mener Yin Yang «styrer» alt i universet (se punkt. 21 for utfyllende tanker). (Konklusjon i forhold til det spirituelle: Vi tror spirituelle krefter må innordne seg etter Yin Yang «systemet» (samt viser sin posisjon/rolle i forhold til hverandre) når de er materielle.).

Vi mener alle disse forskjellige energiene i naturen, kan forståes som den hellige ånd, eller den store ånd, når de arbeider/fungerer sammen som en enhet. Da vil dette etter vår mening bli jordklodens stemme/ånd.

We worship an invisible God and slaughter a visible nature, without realizing that this nature we slaughter, is the invisible God we worship.

Sitat: Hubert Reeves

Videre er det et faktum at jo bedre forståelse vi har av naturen, jo bedre liv vil vi kunne leve. Det være seg utvikling av nye og bedre medisiner eller forståelsen av jordskjelv, vulkaner og ekstremvær. Jo bedre forståelse av naturen, jo mindre lidelse.

Når det gjelder hvorfor det er lidelse i naturen vet vi selvfølgelig ikke det med sikkerhet. Men vi tror altså lidelse eksisterer blant annet for å lære det som lider å ha et «bestemt» handlingsmønster, som igjen hjelper den lidende å leve godt på sikt. Målet for enhver levende skapning er jo å leve i optimal balanse med seg selv og sine omgivelser. (Vi har et eget punkt senere i teksten kun tilegnet lidelse, se punkt: 15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten)). Denne læringsprosessen tror vi alle sjeler må gjennom før vi kan oppnå evig liv i «himmelen»/paradis/evigheten.

Hvis det er reinkarnasjon tror vi siste art/rase man er på jorden (hvis man utvikler seg (sjelen) i positiv retning) er det å være menneske. Vi tror alle er mennesker for første gang på jorden. Litt utfyllende tanker om «himmelen»/paradis/evigheten og livet der, finnes i andre halvdel av punkt 15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten).

PS: Vi mener selvfølgelig man alltid skal forsøke å gjøre minst mulig inngrep i naturen, da den er ufattelig verdifull. Jo mindre inngrep man har gjort i naturen, jo mer verdifull er den. Jo mindre inngrep man gjør i naturen, jo mer verdifull blir den.

7. Oppnå kontakt med det metafysiske:

Hvis det er mulig å oppnå kontakt med det metafysiske tror vi ikke det er nødvendig med hjelp fra en åndelig veileder (prest, sjaman eller lignende). Hvis slik kontakt altså er mulig, tror vi alle kan klare det på egen hånd. Allikevel mener vi dyktige åndelige veiledere kan være til god hjelp hvis slik kontakt ønskes. Hvordan man kan avgjøre om åndelige veiledere er dyktige eller ikke, vet vi ikke. Vi vet jo ingenting om det metafysiske, vi bare tror, synes, vurderer og mener.

Siden vi ser på naturen som hellig, og samtidig anser naturen for å være en manifestasjon av metafysiske energier (se punkt: 6), blir det for oss fornuftig å tro at en eventuell kontakt med det metafysiske best oppnås gjennom/via naturen. Det vi anbefaler hvis man ønsker kontakt med det metafysiske er derfor å forsøke å overbevise seg selv om at det er mulig å føle på metafysikkens mystikk (vi tror egentlig ikke dette er mystisk, men helt naturlig) i/gjennom/via naturen. Vi anbefaler deg naturen fordi vi mener dette er det tryggeste (naturen vil aldri lure deg) og nærmeste vi mennesker kan komme metafysiske energier.

Vi tror den beste og tryggeste måten (for din egen psyke) du bør gjennomføre dette på, er ved å kun forsøke å overbevise deg selv om at absolutt alt er familie, og at du selvfølgelig også er en del av alt dette. Vi anbefaler deg å finne et sted i skogen hvor du kan sitte alene i ro lenge, hvor solstråler treffer ansiktet ditt og hvor du hører fuglene synge. Lukk gjerne øynene av og til. Dette kan ta tid (timer) da du selv må finne sinnstilstanden (åpne den mentale «døra» (vi synes denne sinnstilstanden er ganske lik den man finner i dyp og inderlig bønn)) som gir deg kontakt med naturens metafysiske «side». Vi synes også du bør la sollyset få være en gudommelig fysisk berøring av deg.

Grunnleggeren av denne religionen synes det føles som at naturen bekrefter ovenfor deg/inne i deg/til deg at alt er en kjærlig og evigvarende familie/symbiose (hvordan dere vil føle/føler dette, er trolig meget individuelt).

Vi tror altså at du en viss tid må være 100% overbevist om at kjernen i vår religion (at alt er familie) er sann for å oppnå denne euforiske følelsen (informasjon vi mener underbygger dette synet finnes i artikkelen vår: Beviset vårt). Du behøver egentlig ikke sitte i ro i naturen med solstråler i ansiktet for å oppnå denne euforiske følelsen av kontakt med det metafysiske, men vi tror det kan hjelpe.

Det er samtidig viktig for oss å påpeke at denne opplevde følelsen kun kan være et resultat av innbilning produsert av deg selv (med hjelp fra oss). Vi mener det er lurt å reflektere over dette i etterkant av opplevelsen, da opplevelsen kan være livsforandrende. Videre mener vi den beste måten å forholde seg til metafysikk på, er å være undrende i forhold til dette. Vi tror Gud har plassert oss mennesker i denne situasjonen hvor spiritualitet/metafysikk bare kan erfares men ikke bevises, for å få mennesker til først og fremst å fokusere på den materielle verden og skapelsen/utviklingen av et samfunn og en verden med minimal lidelse.

Allikevel/samtidig tror vi også dyr av og til gir mennesker noe spirituell/metafysisk kontakt stimulanse enten man aktiv søker det eller ikke. Det kan for eksempel være en svært nærgående sommerfugl, eller et nærgående vilt dyr du får god øyekontakt med (eller noe du opplever som oppsiktsvekkende i hverdagen (alt er jo natur egentlig)). Vi mener fellesnevneren for disse opplevelsene er at de er ment for å sette hjelpende spor i bevisstheten til den som opplever dette.

PS: Vi tror også man er i kontakt med det metafysiske når man ber. I tillegg tror vi det metafysiske/spirituelle av og til kontakter oss når vi drømmer (i søvnen)(drømmer tror vi først og fremst er hjelpende påvirkning fra din egen underbevissthet).

8. Hvorfor er vi her? Og meningen med livet:

Vi tror vi mennesker og liv eksisterer fordi vår Gud ønsket å skape noe flott. Samtidig tror vi Gud ønsker seg mye liv og selskap.

Vi tror meningen med livet her på jorda er å opprettholde det perfekte samfunn i «himmelen»/paradis/evigheten. (For å forstå hva vi mener se andre halvdel av punkt: 15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten).).

Det kan også hende livet her på jorda er så ekstremt, da vi for eksempel vet vi skal dø, at vi blir kjent med oss selv på en måte vi ikke kunne klart i en eventuell «himmel»/paradis/evighet, og derfor blir muligens livet her svært verdifullt eller nødvendig for å kunne leve evig.

PS: (Vi synes det å være skap av Gud er enormt stort i seg selv.).

9. Hvordan komme til «himmelen»/paradis/evigheten?:

Vi tror faktisk alle kommer til «himmelen»/paradis/evigheten (konsekvenser av svært dårlig oppførsel. Se punkt: 11. Konsekvenser av dårlig oppførsel), da vi tror Gud har skapt oss alle. Samtidig er det et faktum at mennesker formes av omgivelsene sine, og mange har levd eller lever under forferdelige forhold. Slik tror vi alle dårlige/dumme handlinger skyldes mental ubalanse/sykdom skapt av et ikke opitimalt samfunn (vi mener dette er en forklaring for dårlig oppførsel, men dessverre ingen unnskyldning), og altså ikke personens individuelle natur (Mer om dette i punkt: 12. Mental ubalanse/psykisk sykdom).

Vi er klar over at mange med svært vanskelige liv, kan være meget flotte mennesker.

Det er innlysende for alle gudstroende mennesker uansett om de tilhører en religion eller ikke, at det som har skapt oss sannsynligvis ønsker at vi mennesker oppfører oss godt. Vi deler denne oppfatningen. Vi mener samtidig det er meget sannsynlig at Gud har skapt det slik at alle på egenhånd kan forstå hva de bør gjøre for å kunne komme til evigheten/paradis/«himmelen», hvis det er slik at det kreves noe for å kunne komme dit. Av den grunn tror vi ikke det kan være mer komplisert enn å oppføre seg godt. Selv om vi altså tror alle kommer til «himmelen»/paradis/evigheten, anbefaler vi dere derfor allikevel på det sterkeste til å forsøke å oppføre dere godt, da det er svært dumt å ta noen sjanser i forhold til et så viktig spørsmål. I tillegg mener jo de aller fleste religioner at det kreves noe av oss for å kunne komme til evigheten/paradis/«himmelen». Vårt tips blir derfor at du absolutt bør forsøke å oppføre deg så godt du kan mens du lever her, vi vet jo ingenting, vi bare tror.

Det at religioner kan hevde det er mer komplisert å komme til evigheten/paradis/«himmelen» enn å oppføre seg godt (vi mener god oppførsel forandres/utvikles med samfunnet/tiden/vitenskapen), er vi kritiske til. Videre er jo religioner forskjellige og har ikke alltid eksistert, vi har derfor vanskelig for å tro at en av dem kan være eneste vei til evigheten/paradis/«himmelen». Vi mener altså du ikke behøver være medlem av en religion for å kunne komme til evigheten/paradis/«himmelen», heller ikke denne.

Siden vi selvfølgelig ikke vet hva som er før fødselen eller etter døden, vil vi ikke utelukke reinkarnasjon eller at det kan være flere verdener mellom oss og evigheten/paradis/«himmelen» (vi synes det virker fornuftig at «himmelen»/paradis/evigheten er endestasjonen). Hvis reinkarnasjon gjelder, står du/vi i så fall nå (etter mange liv og lang utvikling), sannsynligvis på terskelen til noe helt unikt/fantastisk/stort.

Hvordan virkeligheten ser ut før fødselen og etter døden, vil vi nok alltid diskutere i denne religionen. Av den grunn tror vi det er lurest og først og fremst fokusere på å oppføre seg godt, da vår skaper sannsynligvis er glad for det.

Husk at livet ditt har betydning uansett hva du gjør, og det er opp til deg om betydningen er god eller dårlig.

10. Hvordan glede Gud?:

Vi tror man gleder det som er «over» oss spirituelt ved å forsøke å oppføre seg i henhold til det man selv mener er god oppførsel. Vi tror også det å forsøke å glede sin Gud og det som er «over» oss, er det flotteste mennesker kan gjøre, da det sannsynligvis både vil utvikle individet som forsøker å oppføre seg slik samt samfunnet individet er en del av i god retning, noe som jo er positivt for alt og alle. Vi tror også det vil gi deg en følelse av mer mening i livet. (Hva da med for eksempel islamistiske terrorister som dreper uskyldige mennesker i Guds navn? Vi tror disse menneskene har blitt hjernevasket og ikke lenger tenker selvstendig.). Vi beundrer de som utfører islamsk jihad i hengivenhet til deres Gud, god oppførsel og selvoppfrelse.

Men hvilke spesifikke handlinger tror vi gleder Gud og det som er «over» oss? Utover det å være snill og grei ovenfor de menneskene du møter i livet, tror vi den optimale menneskelige handling er å forsøke å redusere alle former for lidelse, enten det er naturen som lider, dyr eller oss mennesker. Vi mener derfor selvutvikling og politikk/samfunnsutvikling, bør være det viktigste i livet, da det er dette som avgjør hvordan vi mennesker oppfører oss, og derfor også hvor mye lidelse det er i verden. Hvordan folk kan/skal utvikle seg selv eller forsøke å stimulere frem bedre samfunn, synes vi folk bør finne ut av selv, men vi vil allikevel komme med noen forslag. (Tips i forhold til selvutvikling se: Mental diamant, i menyen. Våre politiske tanker se punkt: 17. Politikk.).

  1. Det å vektlegge altruistiske verdier fremfor egoistiske ved politiske valg. (Men ikke glem fornuften. I dagens verden finnes det jo dessverre fortsatt folk som vil utnytte andre hvis de får muligheten.).

  2. Være vennlig (vi synes du bør følge Jesus sin oppfordring om at du skal elske din neste som deg selv (stammer fra Jødedommen.) (vit at det går an å elske mennesker du ikke liker.)).

  3. Være mer miljøvennlig, da forurensning skader nesten alt liv. Husk at dagens produksjon av de fleste tjenester/varer har en negativ innvirkning på naturen/livet. Jo mer du konsumerer, jo verre blir du for naturen/livet. Jo mindre du konsumerer, jo bedre er det.

  4. Bli vegetarianer (Hinduismen, Jainismen, Buddismen og Sikhismen ++ verdsetter dette) eller forsøke å begrense eller kutte ut å kjøpe produkter fra næringer som holder dyr fanget (pelsdyrnæringen, oppdrettsnæringen, kjøttproduksjonen (kjøttproduksjon er også meget miljøskadelig)). Å boikotte dyrehager er kanskje også en god ide.

  5. Det å støtte de veldedighets organisasjonene du liker best.

  6. Være motstander av det (dataspill/filmer/sport) som fremmer/normaliserer krig og vold.

  7. Betale skatt.

  8. Ikke være korrupt.

  9. Ikke svindle.

Forsøk å gjør mest mulig av det du mener er fruktbart (vit at det er mange måter å spre fornuft og kjærlighet på). Det vil sannsynligvis både være godt for deg og verden rundt deg.

Selv om melkekuene, hønene som produserer egg eller fisken vi fisker rett fra havet muligens også lider noe på grunn av den behandlingen vi mennesker gir dem, synes vi allikevel disse næringene er ok, selv om vi skulle ønske at både hønene og kuene fikk mer plass og var mer ute. Uansett mener vi dette er gode eksempler for å illustrere hvor en eventuell grense kan gå med tanke på det å oppføre seg så godt som mulig ovenfor Gud. Det å for eksempel bekymre seg for å tråkke på maur når man går, synes vi er å overdrive. Det er nok lurt å ha noen grenser i forhold til det å forsøke å glede Gud mest mulig, da livet sannsynligvis både kan bli slitsomt og problematisk uten grenser med et slikt fokus.

Vi ønsker også å nevne i dette punktet noe som muligens er innlysende for de fleste, samtidig synes vi at vi har uttrykt vår iver etter å kjempe for denne kraften uten å nevne det med ord allerede. Uansett anser vi denne kraften som så verdifullt at vi allikevel synes det er riktig å nevne den her, nemlig kjærligheten. Vi mener kjærlighet er det flotteste som eksisterer og ønsker å gjøre det vi kan for å styrke kjærlighetens innflytelse, noe vi også tror gleder Gud. Når det gjelder å spre sin kjærlighet tror vi det lureste man kan gjøre er å arbeide mot all lidelse, det være seg sin egen, andres, naturens eller dyrenes.

Helt til slutt i dette punktet, som kanskje er det viktigste punktet, ønsker vi å fremme tanken om at Gud og det som er «over» oss muligens belønner gode handlinger. Det å forsøke å glede Gud og det som er «over» så mye du kan er derfor kanskje ikke bare det vakreste/flotteste du kan gjøre, men muligens også det lureste. Samtidig som det virker fornuftig, er det jo et faktum at svært mange mennesker tror deres Gud belønner gode handlinger.

11. Konsekvenser av dårlig oppførsel:

Vi tror Gud har skapt oss alle sammen, og derfor anser sannsynligvis vår Gud oss alle som sine barn. Dette fører til at vi utelukker steder som helvete, hvor mennesker visstnok skal pines til evig tid, hvis de har hatt svært dårlig oppførsel her på jorden. Vi synes noe som ligner fengselsstraffer med tvungen samtale terapi i «himmelen»/paradis/evigheten høres mer trolig ut, og derfor velger vi å tro at det er slik Gud straffer svært dårlig oppførsel (de neste to punktene 12 og 13 er utfyllende i forhold til dette temaet).

Samtidig utelukker vi ikke reinkarnasjon. Husk at allisfamily.org er en filosofisk religion som kun følger det vi mener er fornuftig. Vi vet ingenting om det metafysiske. Vi tror, håper, vurderer, synes og mener.

12. Mental ubalanse/psykisk sykdom:

Vi tror faktisk alle dårlige handlinger (forurensning, stjele, spise altfor mye/lite mat, misbruke rusmidler, skade andre osv) skyldes psykisk sykdom/mental ubalanse, og disse mentale problemene tror vi kommer av at samfunnet fortsatt er underutviklet (før var det for eksempel greit å forurense, slå barna sine, drepe kvinner man ikke likte (såkalte hekser), bruke slaver osv). Vi mener man også kan bli psykisk syk av hjernevask (vi mener det går an å hjernevaske seg selv (ved f.eks kun å være negativ/eller gjennom «overdose» av paranoide YouTube videoer)). Det å oppfatte alle mennesker med dårlig/skadelig oppførsel som psykisk syke eller for å være i mental ubalanse er uvanlig i dag, men vi har allikevel valgt å gjøre det slik da vi mener det er fornuftig på lang sikt.

Det vi egentlig sier er at vi tror mennesket først er helt friskt mentalt sett når det (vi mener man kan være 100% fornuftig selv om man spiser en sjokolade eller tar seg en røyk av og til (vi tror det er måtehold/balanse som er avgjørende)) aldri gjør stor skade på seg selv, dyr, naturen eller andre. Vi tror utviklingen av slike mennesker krever at samfunnet vi mennesker lever i er bortimot helt perfekt, noe som sannsynligvis er svært vanskelig å oppnå, men vi mener det er helt avgjørende at menneskeheten alltid forsøker å nå perfeksjon slik at samfunnet hele tiden strekker seg mot noe bedre.

Siden utviklingen av mennesket og samfunnet henger sammen og påvirker hverandre, mener vi det er svært viktig at blant annet idealistiske organisasjoner, diverse offentlige personer (bloggere, forfattere, kunstnere, artister osv) og ekspertise kan ytre seg og debattere fritt, samt at mye av dette publiseres. Da vil fornuften styrkes og vår mentale ubalanse/psykiske sykdom reduseres.

PS: Vi mener de som i dag oppfattes som psykisk syke trenger psykisk hjelp (f.eks psykolog). Vi mener de fleste som i dag oppfattes som psykisk friske ikke trenger slik hjelp. Videre mener vi alle som begår alvorlige kriminelle handlinger bør få tvungen psykiatrisk samtale terapi i tillegg til ordinær straff.

13. «Det gode» og «det onde»:

Vi tviler på at onde metafysiske/spirituelle krefter finnes, da vi vet at noe så enkelt som god politikk og selvutvikling reduserer lidelse, altså god politikk og selvutvikling reduserer eventuelt innflytelsen av «det onde» (hvis onde spirituelle krefter finnes tror vi de skaper unødvendig lidelse (sannsynligvis både på kort og lang sikt)).

Vi tror heller ikke Gud eller det som er «over» oss ville godtatt eksistensen av onde metafysiske krefter. Videre tror vi forferdelige handlinger kun skyldes mentale problemer (se punktet: 12. Mental ubalanse/psykisk sykdom). Allikevel ønsker vi her å minne dere på at vi er en filosofisk religion som ikke vet noen ting om det metafysiske, vi bare tror.

Det er også verdt å merke seg at det finnes filosofi/religion som mener det er feil å dele spirituelle krefter inn i kategorier som «det gode» og «det onde» (se/søk: Yin Yang). For oss samsvarer Yin Yang filosofien bedre med virkeligheten enn en virkelighet styrt/kontrollert/påvirket av en stadig kamp mellom det gode og det onde.

Husk at livet ditt har betydning uansett hva du gjør, og det er opp til deg om betydningen er god eller dårlig.

Hvis man mener spirituell ondskap eksisterer er det en liten fare for at man kan mene andre mennesker er onde slik man gjorde i Europa i perioden år 1400-1800, da brant man kvinner man mente var onde (heksebrenningen). Det er da også en fare for at en selv blir ond (vi kaller det svært psykisk syk (se punkt 12. Mental ubalanse/psykisk sykdom)) i sin kamp mot det man mener er ondt. Omtrent den samme holdningen kom igjen til syne i år 2002 da den amerikanske presidenten George W. Bush hevdet noen nasjoner var onde (søk etter: Axis of evil, for info) og derfor burde straffes. Irak var en av disse såkalte onde nasjonene, og ble i 2003 angrepet av USA. Begrunnelsen for angrepet var dog at USA mente Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Men Irak hadde ikke masseødeleggelsesvåpen. Under denne krigen torturerte USA sine fanger (søk etter: Abu Graib, for info) og drepte uskyldige sivile helt bevist (søk etter: Chelsea Manning, for info). USA har også brukt atombomber, og USA slapp flere bomber under Vietnamkrigen enn det ble sluppet i hele 2.verdenskrig. USA brukte også napalm og kjemiske våpen i en årrekke i denne krigen. Det fødes fortsatt mennesker i Vietnam med misdannelser takket være USAs krigføring. Et annet land USA ikke har likt politisk har vært og er Cuba, og av den grunn har USA opprettholdt en blokade av Cuba i over 60 år (har skapt lidelse). Dette leder oss til å tro at man bør ta USAs påstander om at noen er onde og burde straffes, med «en klype salt». (Mange mennesker har ment at andre har vært onde, men vi har kun valgt å nevne USAs tidligere president. Det er fordi han ledet verdens mektigste nasjon.).

Vi tror ingen mennesker, kulturer eller nasjoner er styrt av spirituelle krefter som da eventuelt gjør dem 100% gode eller 100% onde.

Nå mens vi mennesker ikke vet med sikkerhet om det finnes spirituell/metafysisk ondskap, mener vi det uansett er fruktbart å anse alt som en familie, selv om vi da risikerer å innlemme noe i vår tenkte familie som er ondt. Hvis det viser seg at vi tar feil, og at onde metafysiske krefter finnes, regner vi med at Gud håndterer dette når Gud mener det er riktig.

Samtidig tror og håper vi, det vi gjør, er det motsatte av hva eventuelt onde krefter ønsker vi skal gjøre.

PS: Vi tror vi mennesker ikke er i stand til å vite hva som eventuelt er skapt av onde spirituelle krefter.

14. Tilgivelse:

Hvis man har gjort noe som ikke er bra tror vi det lønner seg å angre på det.

Vi tror det å gjøre noe dumt omtrent blir som å ta opp et lån, og anger blir da for oss måten man betaler ned på lånet. Hvis man angrer litt betaler man ned lånet sakte, hvis man angrer mye betaler man ned lånet fort. Et stort problem med en slik oppfattelse av vår metafysiske virkelighet er at man ikke vet når lånet er nedbetalt.

Igjen ønsker vi å understreke at dette er noe vi tror og mener, vi vet selvfølgelig ingenting med sikkerhet i forhold til hvordan den metafysiske virkeligheten fungerer. Vi oppfordrer dere derfor til å forsøke å gjøre minst mulig dumt. Men hvis dere altså har gjort noe dumt tror vi anger er første riktige skritt å ta. Det andre skrittet man kan ta i en slik tilgivelses prosess er noe vi mener kan sammenlignes med å sette penger inn i banken. Nemlig det å glede Gud og det som eventuelt er over oss (se punkt: 10. Hvordan glede Gud?).

Hvis du har forsøkt å oppnå tilgivelse lenge og føler du begynner å bli sliten av prosessen, anbefaler vi deg å snakke med noen i familien din eller en venn om det. Hvis ikke det passer, anbefaler vi deg å oppsøke en psykolog eller en representant for en religion du respekterer.

Denne religionen kan dessverre ikke tilgi på vegne av Gud, da vi ikke har blitt gitt myndighet til dette (Vi er «bare» en filosofisk religion).

15. Lidelse (og «himmelen»/paradis/evigheten):

(Vår metafysiske teori om hvordan en kjærlig Gud kan akseptere mye/stor lidelse, kommer litt senere i dette punktet.).

Vi tror det alltid vil være noe lidelse i verden.

Videre tror vi livet her på jorda er en læringsprosess, og at lidelse blant annet fungerer som læring/erfaring til dette livet samt det evige liv/paradis/«himmelen». Barn for eksempel lærer hver dag av smerte/lidelse. Som nevnt i punkt: 6. Naturen, hellighet, oss og det spirituelle, tror vi lidelse ofte fungerer som veiledning for den (kan være alt levende) som lider, i retning av et optimalt handlingsmønster.

Vi tror ikke mennesket kunne fungert evig i paradis/«himmelen»/evigheten, uten den «oppdragende» lærdommen/formingen lidelsen gir oss mennesker her på jorda.

Lidelse mener vi i dag først og fremst skyldes menneskelige svakheter, og det at samfunnet fortsatt er i utvikling. Husk at i velfungerende samfunn er det lite lidelse, mens i samfunn som fungerer dårlig er det mye lidelse.

Som nevnt tidligere tror mange at onde metafysiske/spirituelle krefter eksisterer. Selv om vi ikke tror dette kan vi selvfølgelig heller ikke utelukke det, da vi egentlig ikke vet noen ting om det metafysiske. Siden det onde ånder gjør sannsynligvis er å skape unødvendig lidelse, forblir for oss den viktigste og flotteste kampen uansett den samme, nemlig det å forsøke å utvikle seg selv og samfunnet til noe bedre (det å leve i balanse og harmoni med seg selv og omgivelsene sine) i kampen mot all lidelse.

Det kan også hende noen opplever så sterk lidelse at de ikke orker å leve mer, og da har vi fått muligheten til å ta vårt eget liv (dette anbefaler vi selvfølgelig ikke). I de tilfellene man opplever slik lidelse uten å ha mulighet til å ta sitt eget liv (f.eks å bli torturert i fangenskap), håper og tror vi dette vil «utlignes» i «himmelen»/paradis/evigheten (vi tror alt forklares og leges i evigheten/paradis/«himmelen»).

Vi tror også lidelse er en konsekvens av frihet, samt at vår Gud har gjort så godt Gud har kunnet da Gud skapte livet.

  • Vi har også en teori i forhold til hvordan en kjærlig Gud kan godta eksistensen av mye/stor lidelse, og her er teorien:

Vår teori kan virke både drømmende og urealistisk, slik blir det ofte når man omtaler «himmelen»/paradis/evigheten (det metafysiske). Vi ønsker egentlig ikke å mene noe spesifikt om det som eventuelt er etter døden, da vi mener menneskets fokus først og fremst bør være på livet her og nå. Vår teori, som inneholder «himmelen»/paradis/evigheten, kom som et resultat av ønsket om å finne en mulig forklaring på hvordan en kjærlig Gud kan akseptere stor/mye lidelse.

Hvis man tror Gud eksisterer og at et liv etter døden er reelt, synes vi vår teori er den mest fornuftige/trolige (som nevnt i punkt 4 vektlegger vi håpet i oss når det gjelder metafysiske vurderinger), selv om den virker svært håpefull/fantasifull/drømmende. (Som alt annet i denne religionen, kan også denne teorien forandres/fjernes).

Vi tror grunnen til at det er stor/mye lidelse noen steder i verden, skyldes Gud sin strategi for å opprettholde det perfekte samfunn i evigheten/paradis/«himmelen». For å godta denne tanken, må man først innse at det kan være svært krevende å opprettholde ro også i det perfekte samfunn i evigheten/paradis/«himmelen», da Gud har skapt oss mennesker meget frittenkende. Av den grunn tror vi mennesket i evigheten/paradis/«himmelen» er avhengig av å se og lære av vår menneskelige samfunnsutvikling uten Gud her på jorden. Vi tror vår Gud derfor trenger en verden kun styrt av mennesker, hvor våre feil kan virkeliggjøres og lidelse erfares fullt ut.

Vi tror dette fungerer på følgende måte. De menneskene som støtter Gud sin strategi i «himmelen»/paradis/evigheten velger frivillig å forlate «himmelen»/paradis/evigheten (vi tror mennesker stort sett oppholder seg i evigheten/paradis/«himmelen») for å påta seg liv med betydelig lidelse her på jorden. Disse livene blir da med på å underbygge/støtte opp om samfunnsstrukturen i «himmelen»/paradis/evigheten gjennom deres lidelse her på jorden. Disse menneskene blir da i praksis «himmelens»/paradisets/evighetens soldater. Hvor mange feil eller hvor mye lidelse slike liv inneholder, tror vi soldatene selv kan avgjøre i «himmelen»/paradis/evigheten. De som kjeder seg, er lei, har lyst på mer spenning, bli bedre kjent med seg selv eller bare en forandring fra «himmelen»/paradis/evigheten, vil muligens av og til også velge å leve jordiske liv, men da trolig med mindre lidelse enn «himmelens»/paradisets/evighetens soldater. Vi tror tilgangen på folk som kunne tenkt seg jordiske liv er god.

PS: Vi tror vi er mennesker for første gang her på jorden, altså før vi har erfart «himmelen»/paradis/evigheten (som nevnt tidligere (punkt. 8), tror vi det er nødvendig med et jordisk liv før man kan klare å leve evig (vi blir nok kjent med oss selv på en unik måte her på jorda, når vi tror vi skal dø.)).

Vi tror altså en av grunnene til at mye/stor lidelse eksisterer noen steder, er for å unngå bråk/krig/lidelse/revolusjon i «himmelen»/paradis/evigheten. Og mennesker som lider mye her, tror vi har valgt dette selv, når de var i «himmelen»/paradis/evigheten, for å hjelpe Gud styre oss der.

Det er mye lidelse her på jorden vi synes det er vanskelig å forstå at må eksistere for å hjelpe «himmelen»/paradis/evigheten og menneskene der, men vi velger å tro at dette vil forklares når vi kommer til «himmelen»/paradis/evigheten.

Avslutningsvis i dette punktet ønsker vi å understreke at vi tror Gud ønsker at vi skal kjempe mot all lidelse hele tiden (da man på denne måten selv (uten Gud sin hjelp) utvikler gode polistiske løsninger). Samtidig tror vi altså en del lidelse skjer her på jorda for å opprettholde vårt perfekte og evige samfunn i «himmelen»/paradis/evigheten.

Vi tror «himmelens»/paradis/evighetens verden er svært mye større enn jordens.

For å unngå mye ekstrem lidelse her på jorda tror vi Gud, muligens med støtte fra et slags parlament i «himmelen»/paradis/evigheten, av og til griper inn også her på jorda. Samtidig tror vi «himmelen»/paradis/evigheten ønsker å gjøre dette minst mulig, da vår menneskelige samfunnsforståelse i «himmelen»/paradis/evigheten sannsynligvis blir best hvis innblandingen fra «himmelen»/paradis/evigheten er begrenset.

Vi tror altså jordiske lidelse er meget verdifull for evigheten/paradis/«himmelen». Hvordan du/vi takler eller kommer oss ut av lidelse, er trolig også svært interessant og nyttig for «himmelen»/paradis/evigheten.

Vi tror også Gud har gjort oss mennesker i stand (skapt oss slik) til å utvikle/skape det optimale samfunn helt alene.

16. Hvordan leve et lykkelig liv?:

For å leve et lykkelig liv tror vi først du må akseptere at livet ikke er en dans på roser. Når du klarer å godta dette tror vi du har optimalisert sinnet ditt i forhold til det å kunne klare å leve et lykkelig liv.

Fokuser på det du har mulighet til å gjøre, tenk mindre på det du ikke kan gjøre.

Det er heller ikke mulig å være glade/lykkelige hele tiden, da vi ikke hadde følt/registret at vi var lykkelige/glade, hvis vi var det hele tiden. Vi mennesker må altså kjenne på lidelse som for eksempel angst, uro, smerte osv for å kunne oppleve lykke og glede. Tenk på det, det er viktig.

Når det gjelder det praktiske i livet tror vi det lønner seg å oppføre seg balansert og måteholden i forhold til absolutt alt, bortsett fra kjærligheten. Det er også fruktbart å være opptatt av å bli kjent med seg selv samtidig som du ønsker å utvikle deg. Hvis du kun er opptatt av en av delene vil du oppleve problemer.

Hvis du synes at det meste i livet er bra, men allikevel av og til føler deg trist/lei/tom, anbefaler vi deg å gjøre noe med det. Vårt tips er å forsøke å glede Gud og det som er «over» oss (se punkt: 10. Hvordan glede Gud?), da det kan være du savner å gjøre noe meningsfullt. (Det kan hende det er et godt tegn at du føler ting kunne vært bedre selv om alt tilsynelatende virker bra. I dagens samfunn oppmuntres/oppfordres vi jo hele tiden til å streve etter karriere, mer penger eller flere goder. Det at dette ikke er tilfredsstillende kan tyde på at du og vi mennesker er vakrere enn vi selv tror, da vi muligens trenger å arbeide for flottere verdier som for eksempel rettferdighet, miljøvern, dyrevern, menneskerettigheter osv.). PS: Husk at nesten alle jobber (spesielt lavtlønns arbeid) hjelper samfunnet å fungere, og det er jo bra for alle.

Forsøk å berik livet ditt gjennom andre mennesker (gode samtaler/kjærlighet/vennskap), og/eller en hobby/interesse, i stedet for å fokusere på å være en «slave» av kapitalismen (alltid jage mer). Prøv å vær der tilfredsheten/lykken ligger.

Hvis du fortsatt synes livet er kjipt kan det være en god ide å tenke på det du setter pris på, som for eksempel at vi har toalett, rent vann i springen, mat i butikken, underholdning på TV, informasjon på internett eller det at du har det bedre enn mange andre (av og til kan det man ønsker seg skygge over det man har). Vit at man som regel finner det man ser etter. Derfor kan det være lurt å lære seg å se etter det positive i livet oftere (eller i hvert fall like mye (husk balanse)) enn man ser etter det negative. Hvis du ikke klarer å glede deg over noe som helst kan det hende du er deprimert. Vit at hvis du er deprimert er det meget viktig å forstå at du er deprimert (først da kan du gjøre noe med det), så må du finne ut hvorfor du er det. Det er viktig å gjøre noe med dette forholdsvis raskt, da man faktisk kan synes det å være deprimert er trygt/godt hvis man befinner seg i denne sinnstilstanden lenge.

Hvis du føler du sliter med ensomhet og ikke har mulighet til å opprette kontakt med andre mennesker anbefaler vi deg å kjøpe en hund. Hvis du ikke vil det, anbefaler vi deg å åpne opp mentalt for at livet i naturen (også planter og trær) kan være en slags «livspartner». Du kan også regelmessig utføre/forsøke det vi anbefaler i punkt 7.

Når det gjelder angst/uro, anbefaler vi deg å forsøke å styrke din egen tro på din egen fornuft. Da angst/uro som regel er på sitt verste når fornuften ikke klarer å stå opp imot den overdrevne frykten som skaper angsten/uroen.

Hvis du ikke klarer å utvikle/opprettholde en lykkelig/tilfreds psyke på egenhånd, anbefaler vi deg å oppsøke en psykolog (vi tror det i dag er bedre å bruke ordet tilfredshet istedenfor lykke, med tanke på «hverdagslykke»).

PS: Noen mener faktisk det går an å bestemme seg for å være lykkelig, kanskje de har et poeng. (Vi anbefaler dere også å lese artikkelen vi har som heter: Lær å bli mentalt sterkere.).

Det hevdes også at Einstein kom med to tips til hvordan man best kan oppnå lykke i eget liv: 1. «Et stille og beskjedent liv gir mer glede enn jakten på suksess som er knyttet til konstant uro». 2. «Der det er en vilje, er det en vei».

Hvis du gleder deg over de små «ting» i hverdagen, blir du elsket av naturen (da ditt negative fotavtrykk sannsynligvis blir lite), og Gud da din takknemlighet er moden. I tillegg er du da også nærmest lykken ifølge Einstein. Dette er trolig altså svært lurt! Bare gjør det, er vårt tips!

Hvis det å være opptatt av lykke oppleves som en uoppnåelig luksus på grunn av din økonomisk situasjon anbefaler vi deg å stemme på politiske partier langt til venstre i politikken. Du kan også melde deg inn i vår religion da vi tror våre politiske standpunkter (se punkt: 17. Politikk) vil hjelpe deg.

Etter hvert som man blir eldre er det viktig å ta til seg/finne fornuftige rutiner du vil klare å opprettholde lenge (men ikke for mange eller for rigide regler). Husk at det jo egentlig kun er deg selv som er ansvarlig for deg selv.

Vi anbefaler dere også å lese: Mental diamant, som er i hovedmenyen. Samt våre artikler: Deg selv og andre, og: Vårt «dikt».

17. Politikk:

Politikk er alltid aktuelt. Hvis det ikke er det tror vi samfunnet vil utvikle seg i gal retning.

Vi tror det viktigste/flotteste mennesker kan gjøre mens vi lever er å forsøke å redusere lidelse, enten det er naturen, dyr eller oss mennesker som lider. Det å forsøke å hjelpe samfunnet å utvikle seg i en god retning tror vi derfor er det viktigste/flotteste mennesker kan gjøre, da det er lite lidelse i gode samfunn. Politikk og selvutvikling er derfor etter vår mening det absolutt viktigste i livet. Av den grunn synes vi det er fornuftig også å fremme politiske tanker vi mener er gode.

Det grunnleggende i politikken er at du ønsker å bevare og fremme det du synes er bra, som for eksempel menneskerettigheter, fred, rettferdighet, eller det at samfunnet fungerer i harmoni med naturen, samt at du forsøker å redusere/fjerne det du ikke liker.

For å oppnå god samfunnsutvikling tror vi det er viktig at folk flest har et fornuftig og balansert forhold til både tillit og forventninger ovenfor sine politikere (et velutviklet demokrati er nok en forutsetning for at dette vil fungere godt). Vi mener også det er viktig at politikere snakker om sin drømmeverden langt mer enn de gjør i dag, samt stadig finner nye gode mål samfunnet kan strekke seg etter (vi tror det er særdeles viktig at mennesket deler/har håp, mål og mening i hverdagen). Ikke la dem og media redusere politikk til en slags «tenniskamp». Husk at det er politikerne som folk flest stemmer på, som er «sjefene» i samfunnet/menneskeheten (hvilken sjef vil du ha?). (Vi tror ikke det eksisterer noen fasit her på jorda for organisering av det optimale samfunn.).

I et normalt og velfungerende samfunn jobber folk, og betaler skatt. Skatten betaler vi alle i fellesskap, for at vi i fellesskap skal bygge et godt samfunn med skoler, sykehus, brannvesen, politi, politikere, veier, energinett osv. Det å betale skatt, er å bygge et godt fellesskap, i fellesskap. Først da blir menneskelig/samfunns utvikling et fellesskapsprosjekt, hvor alle er involvert og respektert. Historien har vist mennesket at dette er optimalt. Vi er enige i at dette er svært lurt, og den eneste måten vi bør utvikle menneskeheten på! Du må altså elske skatt, men ikke offentlig sløseri!

Det at verden har forskjellige politiske systemer tror vi er positivt for menneskeheten i dag mens vi forhåpentligvis utvikler oss mot det optimale samfunn.

Det at staten (fellesskapet) hjelper de svake/fattige i samfunnet på en god måte tror vi sprer og stimulerer kjærlighet, tillit og trygghet til/blant alle samfunnets borgere på en nærmest magisk måte. Det blir rett og slett som regel hyggelig å befinne seg i slike samfunn.

Vi synes innsatsen for stadig å utvikle bedre samfunn stort sett er for svak i dag. Det vi synes er mest positivt i dag er etableringen av FNs bærekraftsmål og naturavtalen, men vi mener disse globale målene fortjener langt mer oppmerksomhet. Videre ønsker vi å fremme tanken om at samfunnet alltid bør organiseres på enklest mulig måte. Da vil folk flest opprettholde interessen for politikk, som jo er helt avgjørende i ethvert demokrati. Samtidig tror vi de enkleste løsningene ofte er de beste.

Våre politiske standpunkter skapes akkurat slik resten av religionen skapes, og det er kun ved bruk av fornuften/tenkning. De sterkeste retningslinjene vi benytter oss av i dag for å skape politiske standpunkter er: Minst mulig lidelse, og mest mulig rettferdighet.

Våre viktigste politiske standpunkter er følgende:

Flere av våre standpunkter er ikke dagsaktuelle kampsaker for oss, men forslag til hvordan det optimale samfunn (utfyllende tanker se punkt 18. Fremtiden) kan/bør organiseres. Utviklingen mot det optimale samfunn mener vi bør gå «sakte»/gradvis, og hele tiden være demokratisk. Ingen av denne religionens politiske standpunkter er hugget i stein. Endringer vil garantert komme med tiden.

Det er selvfølgelig også mye god politikk vi ikke har med her i våre standpunkter (samtidig har vi heller ikke tatt stilling til «alt»). Send oss gjerne en e-post hvis det er noe du lurer på.

  • Vi mener dagens viktigste politiske oppgave er å få menneskeheten til å leve i harmoni med naturen, da det å ødelegge vårt eget livsgrunnlag trolig er det dummeste vi kan gjøre. Vi mener noen nasjoner har langt større skyld i ødeleggelsen av naturen/jordkloden, enn andre nasjoner. I tillegg til ødeleggende temperaturøkning, er vi spesielt bekymret for mikroplast i havet og naturen.

 

  • Vi er nesten helt sikre på at jo mindre inngrep vi gjør i naturen, jo bedre er det. Vi er også nesten helt sikre på at menneskeheten har oppført seg, og oppfører seg, sinnssykt ille ovenfor naturen.

 

  • Vi er i mot dødsstraff.

 

  • Vi ser på hele menneskeheten som en familie, og ønsker derfor en nedleggelse av alle nasjonale militærstyrker. Vi mener FN kunne ha beholdt en viss militær kapasitet på grunn av mulige fredsbevarende oppdrag.

 

  • Vi er i mot atomvåpen, og ønsker avvikling av kjernekraftverk.

 

  • Siden det innlysende er viktig, velger vi også å skrive at, god menneskelig/samfunns utvikling bør inneholde både fornuft og kjærlighet.

 

  • Vi er i mot landegrenser (at alle land fungerer rimelig greit er nok er forutsetning for at det kan bli slik vi ønsker). Vi er for nasjonalstaten/nasjonaliteter (vi ønsker ikke at folk skal bli «like»).

 

  • Vi mener jordklodens ressurser tilhører hele menneskeheten og alle mennesker. Hvordan disse ressursene skal hentes/brukes/utnyttes, bør nok avgjøres av nasjonen ressursene befinner seg i. Vi forstår at dette ikke er aktuell politikk i dag, men vi mener det bør bli det i fremtiden.

 

  • Vi er i mot værmanipulasjon. Vi mener vær er jordklodens immunsystem. Det å forsøke å korrigere dette, er vi svært kritiske til. Vi anser værmanipulasjon som et svært alvorlig angrep på naturen/jordkloden.

 

  • Vi mener demokrati/folkestyre er den beste styreformen. Vi mener også FN eller så å si alle politiske interesser i det aktuelle landet, burde godkjenne alle parlamentsvalg, hvis tilliten til deres politikere er svak.

 

  • Vi mener faktisk at alle arbeidstakere bør tjene det samme. De stillingene som lønnes dårligst er ofte svært tunge. Lavtlønnede dør også ofte tidligere, noe som reduserer samfunnets pensjonsutgifter. I tillegg får de lavere pensjon (dette er ikke rettferdig). Samfunnet er minst like (ofte mer) avhengige av det arbeidet som utføres av de lavtlønnede, som av arbeidet som utføres av de høytlønnede. Det at et arbeid har lav status kan også verdsettes, da det å inneha et slikt arbeid kan være tungt psykisk. Samtidig er alle menneskers tid like verdifull (Hvis man ikke har råd til å dra på ferie, samtidig som man må jobbe. Hvor står man da? Dette minner mer om slaveri enn frihet.). Når det er sagt må selvfølgelig lønnsnivået i stillinger hvor eventuell kostbar utdannelse kreves kompensere for de kostnader en slik utdannelse medfører (men vi synes all utdannelse bør være gratis). PS: I dag er det egentlig kapitalismen som bestemmer lønnsnivået, ikke folket (demokratiet). Samtidig mener vi svært ansvarsfulle jobber bør ha kortere og/eller fleksibel arbeidsdag, samt muligens tidligere pensjonsalder/mer ferie. Vi mener også politikere bør få 20-30% høyere lønn, da deres jobb er ekstra tidskrevende/presset. Dette vil i tillegg stimulere forventninger og raskere utskiftninger (hvis nødvendig) av politikere. At arbeidstakere rullerer mellom forskjellig type arbeid tror vi er positivt. Vi mener i tillegg at selvstendig næringsdrivende (inkluderer også: artister, forfattere, idrettsutøvere o.l) bør kunne ta ut så mye penger de ønsker/kan fra sin bedrift/virksomhet, men at disse pengene skal skattlegges progressivt. Når det gjelder de som ikke er i stand til å arbeide mener vi disse bør bli behandlet slik de blir i Norge. (Mange år (kanskje titalls) etter en eventuell innføring av vårt lønnssystem tror vi menneskeheten er klar/moden nok til å tilby også uføre nesten samme lønn som alle andre. Dette vil vi da støtte. Vi mener samtidig en del uføre kan utføre visse arbeidsoppgaver.).

 

  • Vi mener (politisk godtatt seriøs) nyhetsformidling kun bør formidles av politiske bevegelser gjennom en felles avis, internettside og TV kanal (de kan tildeles plass i forhold til deres oppslutning (det bør nok finnes et minimum)). Man kan eventuelt dele bransjen opp i tre deler. En til politiske partier, en til store og en til små politiske bevegelser/organisasjoner. Vi mener også disse aktørene skal pålegges å ha minst 33% av det de publiserer som positive nyheter. Ikke politiske nyheter synes vi dagens mediehus kan fortsette med. Statlige mediehus som NRK bør da i etterkant gå gjennom nyhetene/informasjonen i kunnskapsbaserte debatter/programmer (hvis hvem som helst kan drive med nyhetsformidling (som i dag) vil kun de rikes/kapitalistenes interesser, verdier og samfunnsforståelse dominere samfunnet). Vi mener også det er meget viktig at statskanalen regelmessig informerer om det som skjer i FN på en fyldig måte. Vi synes ikke det skal være noen ytringsfrihets begrensninger på internett (bortsett fra hatefulle ytringer og/eller det som kun skaper konflikt (f.eks Koran brenning), det synes vi alltid bør være forbudt). Hvis en nasjon er god, er folket også opplyst, og da er det bare en fordel at folk med idiotiske meninger får ytre seg. Folk vil da automatisk få mindre sans for slike/deres meninger.

 

  • Vi er allikevel imot pornografi, da vi tror det gjør sexlivet mindre spennende, vakkert og følsomt (vi mener ikke det er feil med en intens/«røff»/«voldsom» orgasme). Vi tror det optimale er at alle kjærlighetsforhold, på egen hånd, utvikler sin «unike» måte å gjøre dette på. Selv når man ikke har en partner og onanerer, tror vi pornografi kan være skadelig for sinnet (PS: Vi tror dataspill som normaliserer krig (som vi også er i mot) er mer skadelig). Vårt tips er å bruke fantasien (lykke til).

 

  • Vi er for legalisering av sexarbeid, men da i statlig regi. Vi håper dette vil redusere seksuell frustrasjon og antall voldtekter (hvis forskning/vitenskap viser noe annet, vil vi skifte mening). Vi er samtidig i mot stripping eller annen virksomhet som stimulerer lysten på sex (det tror vi mennesker har nok av).

 

  • Vi tror også det er fornuftig at folket/staten eier nasjonens naturressurser, samt nasjonens mest sentrale bedrifter/institusjoner (telekommunikasjon, brannvesen, politi, boligbygging, forvaltning av naturressurser, energi, bank/finans, sykehus, skole, barnehager, medisin produksjon, sykehjem o.l). Hvis noen av disse selskapene har inntekter bør selskapet ikke strebe etter profitt/overskudd (målet bør være å gå i null ovenfor egen befolkning (ikke tjene/tape penger)). For å opprettholde fornuftig drift og støtte i befolkningen til offentlige organisasjoner/selskaper mener vi det bør være en fornyelse/effektivisering/kostnadsbesparende gjennomgang hvert 5 år av disse foretakene (men husk at det alltid koster å tilby et kvalitetsprodukt). Vi mener også det bør letes etter feil i det offentlige hele tiden. Dette bør gjøres av en uavhengig instans, og det bør være en stor fest i statlig regi hver gang det oppdages betydelige feil. Samfunnet må feire god utvikling, samtidig som det må være klart at alle kan gjøre feil. Både folk og myndigheter må synes feilen er en feil. Vi mener kapitalismen bør styre det meste av næringsvirksomheten på «gateplan» (vi mener internett/TV (film/serier/musikk osv (all underholdning)) er «gateplan»). Vi mener også det er nødvendig med konkurransetilsynet (for å unngå monopoler). Akkurat hvor overgangen mellom offentlig og privat virksomhet bør gå, vet vi ikke. I overgangen mellom privat og offentlig, tror vi det er lurt at både det private og det offentlige er representert og konkurrerer/samarbeider. Ideelle organisasjoner mener vi kan drive med så å si hva de vil. Hvis nye bedrifter/startups som er enkle å drive, blir store betydningsfulle selskaper (Amazon, Facebook osv), mener vi staten bør kjøpe dem. (Hvis man forestiller seg økonomien som et tre, synes vi staten/folket bør eie røttene og stammen. Kapitalismen synes vi bør være grenene og bladene/fruktene.).

 

  • Når det gjelder narkotikapolitikk er vi langt fra sikre på hva som er rett. Men i dag er vår mening denne: Dagens narkotikapolitikk skaper mye vold, drap, kriminalitet og utenforskap. Vi mener derfor man bør gjøre det mulig å kjøpe narkotika i statlig regi. Men bør absolutt all narkotika være tilgjengelig? Cannabis bør muligens selges for seg selv, av autoriserte forhandlere. Pengene staten da får inn takket være salg av narkotika og kriminalitets reduksjon, synes vi bør gå til bekjempelse av den alvorligste kriminaliteten, samt tungt rusmisbruk. Man kunne på denne måten forhåpentligvis fått en viss/bedre kontroll på narkotika problematikken.

 

  • Kan den økende kriminaliteten også skyldes kapitalismens stadig sterkere tak om samfunnsutviklingen? Ja, vi tror det. Det viktigste i kapitalismen er konkurranse, og det viktigste i sosialismen er felleskap. Meg meg (mest mulig rikdom til meg) tankegang, stimuleres i kapitalistiske samfunn. Det motsatte skjer i sosialistiske samfunn. Det var også kriminalitet når Sovjetunionen eksisterte, men i dag er felleskaps fokuset i verden betydelig svekket. Det påvirker alle verdens samfunn (for utfyllende tanker se vår artikkel: Forskjellen på høyre og venstresiden).

 

  • Når det gjelder boligpolitikk mener vi staten bør bygge enkle til normale leiligheter, og selge de til kostpris. Tilbudet av boliger bør være større enn etterspørselen, slik at prisene  på de minst attraktive boligene er svært lave. For å unngå boligspekulasjon synes vi også det bør innføres en regel som sier at man kun kan eie en bolig. Vi mener videre det bør være en statlig bank som låner ut penger til folk med dårlig råd, som ønsker å kjøpe egen bolig. Vi mener det bør være en menneskerett å ha et eget sted å bo. Utleie av boenheter mener vi staten/kommunen skal tilby. Har folk mulighet til å leie ut deler av egen bolig, synes vi det er greit.

 

  • Vi mener også staten bør ta bort moms på mat anbefalt av helsemyndighetene.

 

  • Utdanning/skole og lege/sykehus mener vi bør være gratis og tilgjengelig for alle, akkurat som brannvesen og politi er det.

 

  • Videre synes vi også tiden er moden for at folk skal få langt mer ferie eller redusert arbeidsdag (bør være valgfritt). Mennesket har jo alltid utviklet redskaper for å spare tid og krefter, noe vi mener burde komme alle til gode. Mye mer ferie hadde også virket samlende og fredsskapende for hele menneskeheten, da mange flere hadde reist mer. I tillegg ville det vært miljøvennlig å fokusere på mer fritid istedenfor økt forbruk. Vi ønsker altså mer fritid istedenfor økt lønn eller mer profitt til bedriftseierne. (I det optimale samfunn i fremtiden tror vi ingen arbeider særlig mer enn 4 timer per dag, samt her lengre ferie. Vi mener det en gang i fremtiden bør bli for eksempel 1 års ferie, så 3 års arbeid.).

 

  • Siden vi mener at alt som eksisterer bør oppfattes som en stor familie, synes vi menneskeheten snart bør erstatte den næringen kjøtt gir oss, med vegetariske næringskilder. Vi tror dette snart vil skje da vi allerede behandler hunder og katter meget godt i tillegg til at vi ikke spiser dem. Det at dyr kan behandles annerledes i kjøttproduksjonen tror vi det bare er et tidsspørsmål før folk begynner å reflektere over. (Vi synes ordet kjøttproduksjon viser/understreker at vi mennesker i dag har en feil/grotesk/dobbelt moralsk oppførsel.). (Dagens kjøttproduksjon er også veldig forurensende og miljøskadelig.). (Hvis jakt kan hjelpe en dyreart å leve bedre, synes vi jakt er bra (da synes vi man også kan spise kjøttet.). (Når det gjelder slakting av dyr på grunn av melkeproduksjon, har vi i dag ikke et klart standpunkt.).

 

  • Vi mener det er på tide at menneskeheten nå blir enige om hvor mange mennesker vi kan/skal være her på jorda (hvor mange mennesker jorda tåler). Vi tror det er lurt å gjøre dette i god tid før dette blir problematisk (den dagen menneskeheten eventuelt når maks antall mennesker, mener vi tre barn per kvinne politikk høres fornuftig ut).

 

  • Det at det hele tiden blir flere mennesker samtidig som politikernes fremste mål er stadig materiell/økonomisk vekst (kapitalismens natur) går ikke. Dette krasjer med jordkloden/naturen, og vil skape mye lidelse både for mennesker og dyr. Noen verdier må være over de kapitalistiske. Vi mener menneskeheten bør gjøre minst mulig inngrep i naturen, samt ha ett flottere hovedmål (som f.eks det å leve i harmoni med oss selv og naturen) enn stadig materiell/økonomisk vekst. Det å sette FNs bærekraftsmål over de kapitalistiske mener vi er en meget god start. Folket (demokratiet) må kontrollere og tøyle kapitalismen, ikke omvendt. (Kapitalismen stimulerer ofte hensynsløshet, da alle kapitalister/businessfolk egentlig først og fremst kun ønsker mest mulig penger til seg selv (kalles: Profitt). Dette innebærer da også ønsket om minst mulig kostnader. Det fører til at disse vanligvis pengesentrerte menneskene ofte unnlater å vise hensyn til ansatte/dyr/natur. Allikevel blir disse menneskene nesten alltid ansett som svært arbeidsomme og intelligente, selv om de ofte tar snarveier som svekker liv. Vi tror derfor at kapitalismen (de rike) har for stor innflytelse i dagens verden.) (Stater/felleskapet oppfører seg også av og til kapitalistisk (penger/profitt først, så hensyn/kunnskap).

 

  • Vi vurderer for tiden global produksjons deling. Nå er vårt forslag dette: Den globale produksjonen av nødvendighetsgoder (biler, vaskemaskiner, joggesko, medisiner, data osv) mener vi bør deles mellom alle verdens land av FN, og altså ikke styres av kapitalismen. Vi mener forskjellige land kan produsere like produkter (antall produsenter synes vi skal avgjøres av produktet og etterspørselen). Alle land bør få noe å gjøre. De som selger minst må gjøre forandringer. Hvis global produksjon fortsetter som i dag, vil menneskeheten være fanget av kapitalismens evige konkurranse nasjoner/bedrifter i mellom, og tvunget utviklingsretning etter kun mest mulig penger (profitt) raskest mulig fortsetter. Sjansen for at uheldige situasjoner da oppstår øker, og konsekvensene kan fort bli alvorlige, takket være kapitalismens «urettferdighet» og det potensielt betydelige negative fotavtrykk fremtidens teknologi/vitenskap (for eksempel: KI, avfall, medisiner osv) vil kunne ha. (Med fremtidens teknologi/vitenskap kan ikke den kapitalistiske konkurransen mellom land fortsette som i dag. Menneskeheten MÅ finne sammen i fellesskapsløsninger for hele kloden, før det er for sent. Nå som «ingen» har mye å tape, men «alle» har alt å vinne, bør man gjøre det.). Vi ønsker at menneskeheten skal stresse ned, unngå konflikter, stimulere samhold og begrense muligheter som svært ødeleggende snarveier (forhastet/hensynsløs utvikling).

 

  • Vi synes det skal være et minimumskrav til levealder for alle produkter (ikke mat/drikke).

 

  • Store bedrifter (eller deler av den) og rike personer kan i dag flytte vekk fra høy skatt og/eller begrensende lover/regler til en annen nasjon, hvor da bedriften/personen kan tjene mer, takket være et annet og mer kapitalistisk/hensynsløst system. Dette gir de rike stor innflytelse og svekker demokratiet/folkets makt. Selv om en bedrift for eksempel ikke vil flytte fra sin nasjon som har vært med å bygge bedriften, vil den sannsynligvis bli tvunget til å gjøre dette hvis dens konkurrenter gjør det. De mest hensynsløse vinner som regel i et kapitalistisk system. Vi synes dette er meget problematisk.

 

  • Bør de landene som har utnyttet «svakere» land gjøre mer enn å si unnskyld til menneskeheten? Vår menneskelige historie kunne sikkert ha vært verre, men det har jo også vært forholdsvis forferdelig på flere områder. Bør de landene som har utnyttet fattige land (også etter kolonitiden) sørge for oppbygging av for eksempel nødvendig/grunnleggende infrastruktur i de landene hvor dette ikke er bra i dag (verdens forutsetninger for rettferdig kapitalistisk gang, har jo ikke vært god)? (Selv om dagens generasjon i de landene som har utnyttet «svakere» land ikke er ansvarlige for deres forfedres handlinger ovenfor den fattige verden, mener vi en endelig form for erstatning er riktig.). I tillegg hadde sannsynligvis ukontrollert innvandring fra fattige til rike land, blitt betraktelig redusert. Dette ville tjent både fattige land (beholder ressurssterke mennesker) og rike land (mindre kriminalitet (folk fra hardere samfunn begår dessverre flere lovbrudd) / bruke penger bedre).

 

  • Det å bruke penger bedre/optimalt i kampen mot lidelse bør alltid være viktig. Når man må hjelpe mennesker som flykter/drar fra en vanskelig situasjon er det betydelig billigere å hjelpe folk i nærheten av de landene de drar/flykter fra. I disse områdene kan man altså hjelpe flere. Dette ville samtidig tilført regionen mer ressurser/penger. Fattigdom stimulerer ofte konflikt, mens rikdom ofte stimulerer muligheter/stabilitet. Man kunne utstyrt eventuelle mega flyktningleire med skoler/utdanning, leger, jobber osv. Samt hjulpet folk tilbake til et vanlig liv, et sted der det er behov for dem.

 

  • Vi mener det er riktig og bra at storsamfunnets behandling av urbefolkninger verden over stort sett har blitt mer respektfull. Vi håper denne trenden fortsetter.

 

  • Vi synes FN skal finansieres av alle verdens land, og vi mener man bør bli enige om en permanent finansieringsordning. Vi synes landene bør betale en progressiv «skatt» av sitt bruttonasjonalprodukt til FN. Hvis det blir slik, synes vi man så på et senere tidspunkt bør flytte FN til midt i Afrika (samt takke USA for deres tidligere bidrag og innsats). Vi synes dette på grunn av kontinentets historie (beliggenheten mener vi også er god). Vi mener også sikkerhetsrådet i FN bør gjøres mer demokratisk og legitimt. Eller fjerne sikkerhetsrådet helt, vi har jo generalforsamlingen.

 

  • Vi setter stor pris på en samlet og sterk fagbevegelse. Hvis fagbevegelsen deles opp, mister alle arbeidere/ansatte makt/innflytelse i samfunnet.

 

  • Vi mener alle mennesker skal ha de samme rettighetene, uansett.

 

  • For å sikre/opprettholde en sunn/bærekraftig tilstand/balanse i naturen, synes vi menneskeheten alltid bør fokusere på å konsumere/bruke minst mulig energi.

 

  • Vi mener mennesker formes/påvirkes mer av våre omgivelser enn våre politikere tror. Vi ønsker oss derfor mer (mest mulig) natur i våre byer.

 

  • Vi synes det bør åpnes for å kunne kvalifisere seg til studier på flere forskjellige måter, altså ikke kun ved bruk av karakterer. Samfunnet bør alltid forsøke å skape flest mulig muligheter for folk. Dette for å redusere rusmisbruk/håpløshet/utenforskap/kriminalitet. Samt stimulere at flest mulig finner et arbeid de trives i. (PS: Vi mener all utdanning skal være gratis.). Man «mister» også de menneskene som kun er opptatt av «en ting», hvis alle karakterer er avgjørende.

 

  • Hvis en person uten utdanning utfører et arbeid mener vi personen skal få tildelt et offentlig godkjent yrkesbevis og lønn deretter, etter 2-6 års (avhenger av yrket) arbeid. Vi tror det er lurt at flest mulig yrker er åpne også for folk uten utdanning. Dette mener vi fordi vi synes folk også skal kunne arbeide seg «frem» (uten utdanning) i livet, hvis skole ikke passer for dem. Dette vil forhindre utenforskap/kriminalitet/håpløshet.

 

  • Vi synes hjelpen elever i dag får med tanke på valg av utdannelse er for dårlig. Vårt forslag er at et svært omfattende skjema laget av et team av «verdens» fremste psykologer finner ut av hvilken utdannelse/jobb de mener eleven vil trives best med (besvarelsen må nok også innom en karriere veileder som i samtaler med eleven gir en 1.plass, 2.plass og 3.plass med sine utdannelses forslag). Før eleven fyller ut skjema trengs det sikkert grundig gjennomgang og drøftelser av spørsmålene i skolen. Har man motiverte arbeidere som trives i jobben sin stimulerer dette optimaliseringen av samfunnet, og «alt» blir bedre. Hvis man finner ut at man allikevel har valgt feil karriere, eller pådratt seg en skade/sykdom som gjør at man må skifte arbeid, synes vi staten gjennom f.eks lånekassen skal være behjelpelig.

 

  • Vi synes psykologi bør være et eget lite fag i skolen fra man begynner til man er 18 år. Kanskje bør man smelte det sammen med kroppsøvingsfaget.

 

  • Vi mener også økonomi bør være et eget fag i ungdomsskolen. Økonomi «styrer» folks hverdag i stor grad, og gir verdens land forskjellige muligheter. Folk flest vet lite om hvordan menneskehetens økonomiske system fungerer. Det at våre politikere ønsker å ha det slik, synes vi er urovekkende/oppsiktsvekkende.

 

  • Matematikken i dagens skolesystem synes vi inneholder unødvendigheter. Folk flest har ikke brukt for mye av det man må lære i dette faget. Dette virker sikkert demotiverende på de fleste elever. Hvis elever unngår denne unødvendige byrden, vil mange trives bedre i skolen, og det vil få positive konsekvenser for samfunnet. Etter vår mening burde man fjerne det unødvendige, og erstatte det med kunnskap om phi (det gylne snitt) og hellig geometri. Vi synes det er svært urovekkende at dagens samfunn ikke viser elever matematikkens altomfattende harmoni. Hvorfor skal vi ikke lære om denne essensielle harmonien i og mellom alt (mennesket, naturen og universet)? Hvorfor gjøre mye av matematikkundervisningen unyttig (kjedelig), samtidig som man fjener det viktigste og mest interessante? Se artikkelen vår: Beviset vårt, for mer info.

 

  • Optimal undervisning i en skoletime i dag tror vi bør være en video på ca 20 min, hvor landets beste lærere underviser med «alt» av ressurser. Så kan elevenes lærere svare på spørsmål, og hjelpe med eventuelle oppgaver i bearbeidelsen av informasjonen. Elevene bør alltid ha videoene tilgjengelig.

 

  • I tillegg til idrett eller korps/speideren o.l mener vi det bør opprettes en sang og musikk organisasjon for barn og ungdom. Har samfunnet mulighet, da også en organisasjon med fokus på «livet» (biologi, filosofi, psykologi, religion «alle», politikk o.l). Det er viktig at alle «typer» barn/ungdom stimuleres for å unngå rusbruk/utagering/utenforskap/kriminalitet. Kanskje alt burde blitt tilbudt på ungdomsklubben? (Vi anbefaler: kl 18-21, alder 13-17.).

 

  • Vi mener organisatorisk målrettet påvirkning av barn fra politiske/religiøse bevegelser gjennom skoler, bør unngås. Vi tror det er best at barn skaper sin egen virkelighetsoppfatning i møte med storsamfunnet. Vi tror det blir flere negative konsekvenser av slike skoler, enn positive. Det negative kan være: ekstremisme, voldsom intern (i familien) motreaksjon, utenforskap fra storsamfunnet eller manglende evne til å tenke selv (da man ikke selv finner sine egne meninger). Vi synes alle normale barn bør gå på samme skole, og at det er stortinget/parlamentet som bestemmer læreplanen. Søndagsskole, leire, kveldsmøter osv, synes vi er greit.

 

  • Vi er imot dyre (kapitalistiske) forbrukslån. En statlig bank bør kunne gi forbrukslån med akseptabel rente til de som trenger dette.

 

  • Vi mener det ikke bør være lov å reklamere med barn som målgruppe, eller for produkter som er svært skadelig (rus, tobakk, vanedannende medisiner o.l). Vi mener det heller ikke bør være lov å ha tilbud på usunn mat/drikke.

 

  • På grunn av pengespill som eurojackpot, vil folk ofte drømme svært urealistisk og utrolig stort (begge deler kan være uheldig), og ved neste korsvei av og til se på eget liv. Dette kan stimulere tunge tanker om egen situasjon. Denne spillformen er også etter vår mening kun kapitalistisk, og tilfører ingenting positivt. Det blir ikke mer spenning i hverdagen, men kun større profitt (penger) til eierne, da kjempegevinster tiltrekker seg mange spillere. Vi er derfor kun for pengespill med moderate gevinster (maks ca 10 årslønner), hvor innsikt/kunnskap har betydning. Vi synes også det bør være et maksbeløp på ca 1000kr man kan spille for pr måned. Dette vil etter vår mening kun skape interessant og underholdende spenning i hverdagen, og ikke noe negativt.

PS: Vi kommer aldri til å starte et politisk parti. Men å påvirke politikere ønsker vi å gjøre.

18. Fremtiden:

Vi synes det mest interessante og viktigste i forhold til fremtiden er å være klar over at produkt og samfunnsutvikling trolig har et topp-punkt med tanke på hvor optimalt dette er for oss mennesker, da vi mennesker har en forholdsvis bestemt natur samt lever et bestemt sted. Det vil si at en gang i fremtiden er vi trolig ferdige med å utvikle samfunnet, samt våre produkter. (Vi tenker da kun på samfunnsstruktur og produkter, ikke kultur/religion (samfunns-dynamikk).

Hvis Darwin har rett forandrer og optimaliserer vår natur seg automatisk i forhold til de forholdene vi lever under slik at vi stadig blir flinkere til å overleve. Vi tror denne utviklingen stopper når vi erfarer at samfunnet, våre produkter og maten vi spiser både er optimal for oss mennesker og naturen rundt oss.

Siden virkeligheten består av mer enn livet på vår jordklode vil kanskje produkt og samfunnsutviklingen pågå inntil vi kjenner til alt i universet, og det er jo trolig svært lenge til, hvis det i det hele tatt er mulig. Når det er sagt tror vi allikevel det vil være fruktbart å anse samfunnet som ferdig utviklet når vi opplever at menneskeheten fungerer i harmoni med seg selv og naturen.

Vi tror ikke det er lurt med svært mange regler når det gjelder å oppnå harmoni med oss selv, hverandre og naturen. Blir det for mange regler mister vi mye frihetsfølelse. Folks utagering/frustrasjon vil trolig da blir mer og mer voldsom hvis «alt» er kontrollert ned til hver minste detalj. Vi tror det altså er bedre at samfunnet hjelper de som for eksempel lindrer sine vanskelige liv med rus, gjennom helsehjelp, istedenfor å utelukke rus helt. Når det gjelder lover ovenfor tung industri med betydelig fotavtrykk, må selvfølgelig lover her være klare og «harde». Folks liv/hverdag må oppfattes som noe annet. Det at folk har mulighet til og av og til feile i hverdagen, tro vi egentlig er/kan være optimalt for alle totalt sett. Samtidig mener vi det er fordelaktig at det først og fremst er fornuften og ikke bare lover, som utvikler vår levemåte.

Jo bedre samfunnet er, jo mindre regler. Det er enklere å oppføre seg godt og ikke «gi opp» (for eksempel: rusmisbruk) i gode samfunn hvor muligheter og hjelp finnes.

På veien mot det optimale samfunn og etter hvert som teknologien/vitenskapen utvikler seg, og vårt potensielle negative fotavtrykk blir større og større, må nok menneskeheten fungere stadig mer og mer balansert (fornuftig/harmonisert).

Jakten etter profitt i kapitalismen er betydelig «hurtigere» enn politikernes produksjon av begrensende/beskyttende lover. Kapitalismen vil altså ødelegge en god del, før samfunnet igjen får kontroll. Dette vil skje igjen, og igjen. Derfor kan ikke kapitalismen lenger (med tanke på dagens/fremtidens teknologi/kunnskap) være innenfor næringer med stort fotavtrykk. Kapitalismen bør etter vår mening kun være på gatenivå i fremtiden.

19. Menneskeheten som en global enhet:

Samtidig som vi mener menneskeheten bør fungere som en samlet enhet, mener vi også det er svært viktig å dyrke mangfold. Det at nasjoner verdsetter sin kulturelle særegenhet, samt gir sitt folk mulighet til å være forskjellige, tror vi er positivt. Jo mer forskjellighet det er innad i menneskeheten jo større frihet får vi alle. Dette vil også styrke menneskehetens utviklingsevne (ingen tenker hvis alle tenker likt).

20. Liv i universet:

Vi mener det er særdeles stor sannsynlighet for at det finnes liv andre steder i universet. Vi mener også det er gode sjanser for at det finnes liv som er mer intelligent enn oss eller som har utviklet seg lenger. I tillegg tror vi dette livet eventuelt først vil kontakte oss (ifølge Einsteins ormehull-teori er dette mulig) når vi har lært å leve i fred med hverandre og i balanse med naturen, da det sannsynligvis er best vi lærer det mest grunnleggende for intelligent liv på egen hånd.

21. The big bang og evolusjonsteorien:

Big bang teorien er en teori som først og fremst dreier seg om det man tror skjedde etter en eksplosjon man mener skapte universet. Vi har ingen innvendinger mot denne teorien. Men vi tror det var en maskulin og en feminin kraft (som Yin og Yang) som forårsaket denne eksplosjonen. Vi tror dette fordi naturen (som er vår «bibel») viser oss at man trenger både en feminin og en maskulin kraft for å skape liv. Vi vet selvfølgelig ikke hvordan eller hvorfor eksplosjonen skjedde, men vi har allikevel en tro vedrørende dette.  Vi tror disse to kraftene fant (oppdaget/ble klar over) hverandre en gang før The big bang. Vi tror videre de (alt som var (Yin og Yang)) da ble så «glade» i hverandre (dette tok sannsynligvis/muligens milliarder av år) at de «smeltet» sammen for så å eksplodere i det som i dag kalles The big bang. Vi tror ikke de ble skadet, men vi tror deres materielle «side» ble spredd utover slik The big bang teorien beskriver.

Vi tror Gud er «over» Yin Yang systemet, og at Gud først og fremst gir kjærlighet. Derfor tror vi kjærligheten ikke må forholde seg til Yin Yang sine lover (vi tror det som er metafysisk som f.eks sjelen, ikke må forholde seg til Yin Yang).

Vi tror på evolusjonsteorien. Vi tror samtidig Gud har skapt livet (Yin Yang samspillet).

(Mennesker skiller seg fra alt annet liv, da vi hele tiden forandrer vår levemåte. Vi er samtidig den eneste arten som ikke hjelper naturen å opprettholde seg selv. Vi er altså betydelig annerledes alt annet liv her på jorda. Vi ønsker derfor ikke å utelukke at de første mennesker kan ha kommet til jorda ferdig skapt.).

22. Våre seremonier/fester:

Vi har valgt vårjevndøgn og høstjevndøgn, samt vintersolverv og sommersolverv som våre festdager/seremonidager. For oss uttrykker vårjevndøgn og høstjevndøgn balanse/likhet. Disse dagene blir for oss en beundring av «kjernen»/«hjerte» i/til livet. Vintersolverv og sommersolverv er for oss takknemlighetsfester. Da disse dagene representerer ytterpunktene, og blir derfor for oss et uttrykk for den friheten vår Gud har gitt oss.

23. Konklusjon

Vi mener det er selvutvikling og samfunnsutvikling mot harmoni med oss selv og naturen (altså minst mulig unødvendig lidelse), som alltid vil være viktigst.

For at samfunnet skal kunne oppnå en optimal utviklingsform, tror vi man må gå med fornuft i det ene benet og kjærlighet i det andre, samtidig som man verdsetter både frihet og visdom.

Vi tror og håper at fornuften og kjærligheten etter hvert vil «smelte sammen».

Hvis vi skulle ha kommet med noen bud, ville de i dag ha vært følgende:

  1. Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg.

  2. Ta vare på deg selv.

  3. Vær interessert i å forbedre samfunnet du lever i.